onsdag 24. juli 2019

1001 godnatthistorier - 27. Historien om Harry Harehund


27. Historien om Harry Harehund

M reiste seg opp i sengen. Hva kunne all den bjeffingen borte i skogen være, lurte hun på. Det ble stille en stund, og så kom lyden igjen.

-          Det kunne vært Gregersen som var ute på harejakt sammen med Harry Harehund, sa feen. – Jeg kjenner både Gregersen, Harry og Helga Hare.
-           
-          Gregersen tror han eier Harry Harehund, Harry er sikker på at han eier Gregersen, og Helga Hare og Harry er gode venner.

-          Gregersen har et bilde av seg selv, Harry og bestefaren til Helga hengende på veggen hjemme. Etter den jaktturen bestemte Harry seg for at dette var siste gangen han ville være grei mot Gundersen når det var harejakt.

-           
-          Nå skal jeg fortelle hva som hendte for noen måneder siden like før harejakten startet.
-           
-          Egentlig var Helga og Harry gode venner. Rett som det var, traff de på hverandre når Harry gikk tur med Gregersen i skogen. Bare for moro skyld løp Harry etter Helga Hare. Når Helga stoppet fordi hun ble sliten, stoppet Harry også. Da slo de gjerne av en liten prat om det som hadde hendt i det siste. Så løp de videre. Gregersen trodde at Harry trente til harejakten og var storfornøyd.
-           
-          At Gregersen kunne være så dum, tenkte Harry. Egentlig var det han som trente Gundersen fordi han satt alt for mye hjemme og bare så på TV om ettermiddagene og kveldene.
-           
-          Så kom den store dagen da harejakten begynte. Gregersen hadde pusset børsa og gikk ut i skogen sammen med Harry Harehund. Harry hadde varslet Helga Hare om hvilken dag det var slik at hun ikke skulle komme for nær Gregersen. Det var ikke greit å vite hva han kunne finne på når han gikk med ladd børse.

-          Helga hadde trent mye på å løpe den siste tiden for å være på den sikre siden. Rudolf Rev hadde prøvd å få tak i Helga, men han måtte gi tapt etter noen få hundre meter når Helga virkelig fikk opp farten. Gikk ferden gjennom småskog og kratt, var Rudolf sjanseløs.

-          Helga og Harry hadde avtalt hva de skulle gjøre denne første jaktdagen. Gregersen skulle få en skikkelig lærepenge.

-           
-          Helga Hare løp over veien rett foran de to. Gregersen koblet løs Harry, og så var de i gang. Av og til måtte de vente på Gregersen. Han var utrolig treg, syntes de begge to. Nå gjaldt det å få ledet ham ut på en myr litt lenger bort. I myra hadde de funnet et skikkelig hull som Eivind Elg hadde gått ned i før. Det gikk nesten galt for Eivind i myrhullet, men han kom seg opp til slutt.

-          Helga satt i skogkanten borte til venstre og ventet. Litt etter kom Harry Harehund med Gregersen hakk i hæl. Harry hoppet lett over blautmyra, men Gregersen kom ikke over og ble sittende fast.

-           
-          Det første han gjorde var å kaste børsa opp på tørt land. Da han selv forsøkte å krabbe etter, sank han bare dypere og dypere. Harry Harehund tok takk i jakkeermet til Gregersen og dro alt han kunne, men det hjalp ikke. Han forstod at han måtte løpe etter hjelp.
-           
-          Helga Hare hadde sett det hele. Nå kom hun frem fra skogen og hoppet ned til Gregersen. Det var ikke så mye hun kunne gjøre, liten som hun var.

-          Men hun satt iallfall like ved Gregersen og forsøkte å trøste ham helt til Harry Harehund kom med hjelp. Hun til og med slikket Gregersen på hånden for å vise at hun syntes synd på ham.

-           
-          Da Harry kom sammen med to naboer, stilte hun seg ved siden av ham for å vise at hun og Harry var venner. Mens naboene hjalp Gregersen opp, løp de to rundt på myra og lekte med hverandre.
-           
-          Etter den dagen gikk ikke Gregersen mer på harejakt. Men han gikk gjerne tur i skogen sammen med Harry Harehund. Når Harry bjeffet, kom Helga Hare hoppende og ble med på turen. Ofte tente Gregersen et lite bål. Der satt alle tre og koste seg. Gregersen hadde gjerne med en gulrot eller noe annet hareknask til Helga. Harry gnagde på et stort kjøttbein. Gregersen tok frem termosen og helte opp kaffe til seg selv. Etterpå lå de i lyngen alle tre og så på skyene som drev over himmelen helt til det begynte å mørkne.

-          Hipp, hopp, hute, så var den historien ute.

-           
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

Ingen kommentarer: