184. Historien om Gordon Golfkølle
-
Hva er dette for noe rart, spurte M da fru
Fantasia kom inn gjennom det åpne vinduet. – Det ser ut som en ball, men den
kan jo ikke sprette. Dessuten er den steinhard.
-
Sannelig er det ikke Gollie Golfball. La oss
høre hvordan det kan ha seg at han ble funnet av deg.
Feen drysset litt tryllestøv over Gollie som ikke var sen
med å åpne munnen sin.
-
Det var Gordon Golfkølle sin skyld. Den hovne
bleien! Han tror han kan treffe alt bare han får Rasmus Rasmussen til å vrikke på
rompa før han slår til. Gordon traff meg litt på siden og dermed dro jeg rett
av banen. Sjur Skjære fant meg. Han trodde nok jeg var et egg. Jeg var litt for
stor for nebbet hans og dermed falt jeg ned slik at du fant meg.
Gollie så på M og smilte.
-
Og så jeg som lå så fint på en peg og bare
ventet på at Gordon Golfkølle skulle slå meg mot neste hull.
-
Hva er en peg for noe? Det har jeg aldri hørt om
før.
M så spørrende på Gollie Golfball.
-
En peg er en liten trepinne på golfspråket.
-
Før var peggene ofte laget av plast, men de ble
rett som det var liggende igjen og de råtnet aldri. Dessuten ødela de bladene
på Gram Gressklipper når han klippet greenen.
-
Hva er greenen for noe?
-
Det er den plassen med kortklippet gress hvor
Gordon Golfkølle slår alt han kan for å få meg nærmest mulig neste hull. Det er
en green ved hvert eneste av de atten hullene på golfbanen.
-
Jeg synes Gordon kunne være litt mer forsiktig
når han slår meg, for det gjør skikkelig vondt noen ganger når han drar til.
-
Rett som det er, slår han til så hardt at han
graver hull i greenen. Da hender det at banesjefen kommer bort og snakker
strengt til Gordon Golfkølle.
-
Hvordan ville golfbanen se ut om alle gjør som
deg, sier han og ser ned på hullet som Gordon har laget.
-
Da forsøker Gordon å ta seg sammen, men det
varer ikke lenge før han er i gang med gravingen sin igjen. Det er helt greit
for meg, for da gjør det ikke så vondt når han treffer meg.
-
Jeg skulle ønske at Gordon kunne snakke mer med
meg, men han bryr seg ikke om det, den overlegne fyren. Bare fordi han er
større enn meg, tror han at han kan gjøre hva han vil. Om jeg blir slått bort,
bryr han seg lite om det. Det var jo bare en liten golfball, sier han og snyter
seg i silkelommetørkleet sitt.
-
Når Gordon er på golfbanen elsker han å snakke
med de andre golfkøllene om hva de har opplevd siden sist. Mange av dem reiser
rundt i den store verden og besøker golfbaner i andre land. Dere har hver golfspiller
gjerne sin egen caddy som hjelper til med å bære golfkøllene rundt på banen.
Selv for veldig lange siden var det vanlig å ha med seg en caddy på golfbanen.
-
Nå for tiden på riktig fine golfbaner kjører
golfspillerne rundt i små elektriske biler. Iallfall der hvor det er skikkelig
varmt i været.
-
Gordon Golfkølle er veldig nøye med å passe på
eieren sin og at han er riktig kledd. Det nytter ikke med vanlige joggesko
eller andre sko. Det må være ekte golfsko. Helst skal spilleren ha lange
bukser. Iallfall må buksene gå nedenfor knærne. Og så er det den viktige
teeshirten. Den er nødt til å ha krage.
-
Takk og pris for at jeg nå er kommet langt bort
fra Gordon Golfkølle og golfbanen. Nå håper jeg at du kan ta vare på meg og
sørge for at jeg aldri mer får se Gordon igjen.
-
Vær trygg på det, sa M. – Nå legger jeg deg i
lekekassen og der skal du få være bare jeg får lov til å leke litt med deg av
og til.
-
Det er helt greit, sa Gollie Golfball og trakk
et lettelsens sukk.
Sukkeri, sukkero, sukkerute, så
var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar