1001 godnatthistorier - 195. Historien om Furhild Furu

195. Historien om Furhild Furu

-          Mmm! Her lukter det furunålste. Så deilig. Har du smakt det før?

Fru Fantasia så spørrende på M.

-          Ja, men jeg synes ikke det smaker særlig godt.

-          Jeg kan nok være enig i det, men noen dråper sitronsaft hjelper godt. Dessuten inneholder furunålste mye C-vitamin. Det skulle de visst i gamle dager, sjøfarerne. For ikke å snakke om gullgraverne i Alaska og polfarerne. Går det mange måneder uten at man får i seg vitamin C, kan man få skjørbuk, begynne å blø fra tannkjøttet og man kan til og med dø. Robert Scott som nådde Sydpolen en måneds tid etter Roald Amundsen i januar 1912 ble syk av skjørbuk sammen med tre andre. Det var muligens grunnen til at de døde på veien tilbake.

-          Hadde Furhild Furu kunnet snakke så folk forstod henne, hadde hun nok sagt det. Furhild og familien hennes har stått i skogen i hundrevis av år og visst at de var fulle av C-vitamin.

-          Noen kopper furunålste rett som det var i gamle dager i vårknipa når det var lite grønnsaker, hadde gjort susen.

-          Furhild Furu er en nøysom dame som kan vokse der hvor andre trær har vondt for å slå rot. Røttene hennes går dypt, dypt ned i bakken. Er det sprekker i fjellet, så finner Furhilds røtter veien ned til der det er vann. Derfor vokser hun ofte alene oppe på fjellrygger. På plasser hvor det er mye kalkstein i fjellet, liker hun seg godt. Der får hun selskap av Babben Blåveis som også liker kalkholdig jord.

-          Noen steder hvor det er mojord med mye sand, vokser ofte Furhild alene sammen med familien sin.

-          Når furufamilien er samlet så tett, får de rette, slanke stammer uten en eneste knekk. Dersom Furhild står alene, vokser hun helt annerledes. Noen ganger vrir hun seg i de merkeligste fasonger.

-          Når vinden suser i furuskogen i milde vårnetter, pleier Furhild å snakke med de andre i familien. Det blir fortalt siste nytt om alle elgene som var i furuungskogen og forsynte seg av toppskuddene. Om Tian Tiur som drev med tiurleik inne mellom stammene og orrhaneleiken ute på myra like ved.

-          Praten går også om gamle dager, den gangen det var rift om mastefuruer til vikingskip og seilskuter.

-          Furre Furu, som står like ved siden Furhild, pleier rett som det er å fortelle om den gangen han holdt på å ende opp som mastefuru for hundreogfemti år siden. Hadde det ikke vært for at Sveinung Svartspett hadde hakket et hull i ham med nebbet, hadde han endt opp til sjøs. For over femti år siden kom en rik mann fra Holmenkollåsen og ville kjøpe ham for 1.500 kroner. Det var for lite, så han ble stående der han står den dag i dag.

-          Furhild kunne ønske at hun kunne blitt mastefuru. Det måtte vært et spennende liv. Komme til andre land og seile ute på det store havet.

-          Nå er det andre tider. Er hun heldig blir hun sagtømmer og blir skåret opp til panelbord og spikret opp på veggen.

-          Det var annerledes den gangen det ble bygd skikkelige tømmerhus. For å få skikkelig malmtømmer, ble furustammene rispet opp noen år før de ble hugget.  Da ble hele stammen full av harpiks slik at tømmeret kunne holde seg i hundrevis av år.

-          Nå kommer svære hogstmaskiner inn i furuskogen og vører ingen ting. Teitill Tyttebær blir kjørt helt i stykker. Maskinene tar ikke hensyn til de som holder til nede på bakken. At det går an å være så uhøflig, mener Teitill.

-          Furhild kjenner noen i familien som har vært heldige og blitt til store furulangbord. De bor på turisthytter i fjellet. Det har hun fått vite av Svante Svale som bruker å bygge reir under takskjegget på Spiterstulen i Jotunheimen.

-          Det er ikke måte på hvor mye god mat som blir satt på bordene. Og så har de ferie store deler av året hvor de bare kan stå der og se ut av vinduene på fjellene rundt omkring.

-          Hvem skulle tro at det var så fint å være Furhild Furu? Hun gjør som hun vil og vokser seg større for hvert år som går. Ingen barnehage, ingen skole og ingen jobb når hun blir voksen.

-          Er hun heldig, kan hun bli stående på samme plassen i mange hundre år.

Fureming, furemang, furemute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?