193. Historien om Holger Hoggorm
-
Endelig begynner sola å varme, sa M da fru
Fantasia satt seg ned. – Snøen ligger flere steder, men enda så vi noe rart i
en solhelling. En orm!
-
Det må ha vært Holger Hoggorm, svarte feen. - Han
elsker å legge seg i sola tidlig om våren. Ikke fordi han vil bli brun slik som
mange mennesker, men fordi han trenger å få varme i kroppen etter å ha ligget i
dvale hele vinteren.
-
Svært ofte ligger han dypt inne i en steinur sammen
med mange andre ormer om vinteren. Der inne er det så kaldt at han knapt makter
å røre på seg.
-
I steinura har han ikke fått i seg en matbit.
Ikke rart han er sulten når han kommer ut i vårsola. Men Holger vet hva han
skal gjøre. Ikke langt unna er det en stor dam hvor frosker og padder bruker å
samle seg. De kvekker og plasker så Holger hører dem på lang lei.
-
Det er mange andre ormer som også hører
kvekkingen. En av dem er Bea Buorm. Bea er en kløpper til å fange frosk.
-
Bea er mye raskere enn Holger slik at hun rett
som det er fanger de froskene som Holger har ligget og siklet etter.
-
Holger kan ikke annet enn å sende henne et sint
blikk med de skarpe ormeøynene sine.
-
Da er ikke Bea sen om å forsvinne. Hun vet at
Holger kan bite om han blir irritert. Hun hopper ut i dammen og svømmer vekk,
for hun vet at Holger ikke liker å bade
-
Nesten hver sommer tar Holger Hoggorm seg en tur
til fjells. Det er så friskt og fint der. Få trær skygger for sola. Dessuten er
det mye lemen i fjellet av og til. Holger vet ikke akkurat når, men plutselig
er det lemenår, og da gjelder det å være på plass.
-
Leif Lemen sier aldri fra når han kommer. Derfor
må Holger være på pletten i tilfelle. Lemenkjøtt er noe av det beste Holger
vet. Han kan spise så han nesten sprekker. Hadde det bare ikke vært for at Leif
har så mye pels.
-
Det kiler hele tiden i munnen mens han holder på
svelge. Likevel forsvinner Leif Lemen til slutt ned i hoggormmagen.
-
Holger Hoggorm liker å ha det varmt. Det er
derfor han er blitt kjent med Teittil Tyttebær. Teitill holder gjerne til på
tørre og varme steder. Når tyttebærene begynner å rødme på furumoene etter
nesten en hel sommer i sola, pleier Teittil å advare Holger.
-
Det er ikke alle som vet at du er fredet og står
på rødlista for truete dyrearter, sier Teittil.
-
Ser de deg i lyngen mens de er på bærtur, kan
det hende de slår deg i hjel.
-
Derfor vet Holger å passe seg. Hører han tunge
steg i nærheten, er han rask til å komme seg unna og gjemme seg.
-
Holger glemmer aldri den gangen han trodde han
var virkelig lur. En familie på bærtur hadde lagt ut en stor hvit duk før de
skulle spise formiddagsmat.
-
Her kan jeg gjemme meg, tenkte Holger og krøp
under duken. Da alle hadde satt seg, begynte det å klø i nesa og han var nødt
il å røre på seg. Da familien oppdaget hva det var som befant seg under duken,
ble det skrik og spetakkel. Alle bøttene med tyttebær ble veltet utover i
lyngen.
-
Om ikke Teittil var sur fra før, så ble han det
nå. Skulle han bli liggende i lyngen å råtne?
-
For Teittil var at den følsomme typen som pleide
å bli rørt. Helst sammen med Sofie Sukker.
Rart, rørt, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar