1001 godnatthistorier - 189. Historien om Kristian Krokodille

189. Historien om Kristian Krokodille

-          Kan jeg få låne Tørres Tannbørste og Tarjei Tanntråd litt? Det er viktig!

Fru Fantasia hadde ikke tid til å sette seg ned ved siden av M.

-          Det kan du sikkert, men vi bør kanskje spørre dem først om de vil, svarte M.

-          Det er ikke verdt å si for mye, for det gjelder Kristian Krokodille. Han har vondt mellom tennene sine og tør ikke gå til tannlegen.

-          Dessuten vet jeg at tannlegen ikke vil ha besøk av Kristian. Til det er tennene for skarpe og gapet for stort. Det er best ikke å si noe til verken Tørres eller Tarald. Hent dem hit og jeg tar frem tryllestaven, og så reiser vi alle sammen til Afrika og Limpopoelva der Kristian Krokodille holder til. Vi har det travelt.

M løp inn på badet og hentet Tørres Tannbørste og Tarald Tanntråd. Feen stod klar med tryllestaven. Nesten før stjernestøvet nådde ned til de fire vennene, stod de ved bredden av den store Limpopoelva et sted mellom Sør-Afrika og Zimbabwe.

Ikke langt unna kunne de høre noen stønne. Det var Kristian Krokodille som lå og vred seg like ved vannkanten. At han hadde vondt var tydelig.

-          Nå må du holde deg rolig, sa feen. – Ellers tør ingen av oss å komme nær deg.

-          Er det en ordentlig ekte krokodille, spurte Tørres Tannbørste.

-          Selvsagt er det en ekte krokodille. Hva skulle det ellers være, pep Tarald Tanntråd. Han var tynn i stemmen av redsel.

-          Er det meningen at jeg skal børste de tennene der, sa Tørres og reiste bust. - Det tør jeg ikke.

-          Ikke jeg heller, hvisket Tarald.

-          Nå må dere slappe av. Kristian Krokodille er ikke farlig for dere. Kristian spiser verken tannbørster eller tanntråd. Hadde det vært snakk om en antilope eller en sebra, ville det vært noe annet. Tannbørster og tanntråd er ikke mat for krokodiller.

Fru Fantasia svingte tryllestaven noen ganger over hodet til Kristian og han åpnet gapet sitt.

-           Oj, sa Tarald og slo krøll på seg av redsel.

-          De tennene der var skarpe. Det er nok best at du pusser først, sa han til Tørres.

-          Når du har gjort grovjobben, kan jeg ta litt nede ved tannrøttene. Om jeg våger, da.

-          Jeg tror ikke jeg tør gå inn i det gapet alene uten å ha følge med Carl Colgate, svarte Tørres. Hvis vi er to, føler jeg meg tryggere.

Kristian Krokodille begynte å bli utålmodig.

-          Kommer dere ikke snart? Jeg tror ikke jeg greier å gape lenger.

-          Nå kommer vi, sa Tørres og Carl i munnen på hverandre.

Begge to skalv de i stemmen. Tarald Tanntråd lukket øynene. Dette torde han ikke se på.

-          Kom igjen, nå, stønnet Kristian Krokodille.

De to vennene satte i gang. Tørrest børstet og Carl skummet. Snart var tennene til Kristian skinnende hvite.

-          Nå var det bedre, sa Kristian. – Bare en liten omgang med Tarald Tanntråd. Da skal nok alt bli bra. Jeg tror det var litt rester fra den bavianen jeg spiste for litt siden som ble sittende fast mellom tennene.

Kristian løftet på hodet for at det skulle bli lettere for Tarald å komme til. Det tok mer enn ti minutter for Tarald å rekke rundt alle tennene.

-          Det var godt, sa Kristian Krokodille. - Takk for hjelpen. Om dere vil, kan der bli med meg en tur nedover den store Limpopoelva.

De to vennene så på hverandre og opp på feen. Fru Fantasia nikket. Dermed dro alle fire på tur før feen igjen svingte med tryllestaven og sørget for at alle fire kom vel hjem.

Tryllelitt, tryllelatt, tryllelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?