1001 godnatthistorier - 320. Historien om Gunda Grankorsnebb

320. Historien om Gunda Grankorsnebb

-          I furuskogen rett utenfor hørte jeg noen kvitrelyder som jeg ikke har hørt før, sa fru Fantasia og stilte seg opp ved vinduet.

-          Kom hit, så skal du høre.

-          Jeg tror fuglen sitter der oppe i furutreet. Tar jeg ikke feil, er det Gunnar Grankorsnebb som roper på Gunda Grankorsnebb.

-          Grankorsnebbene har et veldig spesielt nebb som gjør at de kan åpne gran- og furukongler på en enkel måte og finne frøene. De er ordentlig spesialister på å åpne konglene.

-          Bedre tidlig enn sent, tenker Gunnar og Gunda når de begynner å bygge rede og legge egg allerede i februar. De bryr seg ikke så mye om Vidar Vinter og Fredrik Frost. Det viktige er å være ute før grankonglene begynner å åpne seg på våren, for da blir mesteparten av frøene borte med Sølvi Sønnavind.

-          Gregers Gran liker egentlig ikke at Gunnar og Gunda forsyner seg av frøene hans.

-          Men når det er skikkelig kongleår, er det ikke så nøye. Gregers Gran har så mange frø, og det er egentlig bare nødvendig at ett av frøene spirer og blir til ett nytt grantre i løpet av levetiden hans. Han har så mange frø at om alle frøene skulle blitt til grantrær, ville det ikke vært annet enn grantrær som vokste i skogen. Dessuten vet Gregers at Gunda og Gunnar mister mange frø når de holder på å åpne grankonglene. Derfor lar han dem holde på.

-          Når de to skal bygge rede, er det Gunda som bestemmer hvor redet skal være. Det er hun som gjør mesteparten av byggingen også. Gunnar bare hjelper til hvis han har lyst. Gunda finner gjerne en lun plass høyt oppe i Gregers Gran. Det er helt greit for Gregers. Der lager hun et fint og varmt rede, for det kan trengs når Vidar Vinter ikke har reist nordover.

-          Alt hadde vært fint oppe i grantoppen, hadde det ikke vært for Erik Ekorn og Mårten Mår. De er to skurker og råtasser er Gunda, Gunnar Grankorsnebb og de andre finkefuglene enige om. Hvorfor kan ikke alle oppføre seg som finker og bare spise frø? Det finnes jo ikke bedre mat enn frø!

-          Erik Ekorn er ikke så stor, men han er en fæl eggrøver får han sjansen.

-          Han ser så søt ut med de store svarte øynene, men han er en skikkelig luring. Nesten ingen er så flink til å klatre som han og han hopper fra tre til tre så lett som bare det når han har Mårten Mår etter seg. Mårten sier ikke nei takk til en fet ekornstek. Mårten Mår er også en fæl eggtyv.

-          Gunnar Grankorsnebb skulle mange ganger ønske at han var flinkere til å synge. Han lytter til Svend Svarttrost og Mårten Måltrost og prøver å etterligne dem. For ikke å snakke om Njål Nattergal som har den aller vakreste sangen i vårskogen.

-          Gunnar tror det må være nebbet som gjør det vanskelig for ham å synge. Han setter nesten tungen i halsen når han prøver seg. Enhver fugl synger med sitt nebb har han hørt noen si. Nebbet mitt er iallfall fint til å åpne grankongler. Ikke mange gjør det så lett som meg, trøster han seg med.

Nibb, nebb, nute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?