1001 godnatthistorier - 328. Historien om Gisela Gaffelstjert

328. Historien om Gisela Gaffelstjert

-          Det er noe av det rareste jeg har sett, sa fru Fantasia da hun satte seg ned.

-          Hva da, spurte M.

-          Det var Gisela Gaffelstjert som satt på et blad ute her og viftet med halen sin.

-          Hadde jeg ikke sett det selv, hadde jeg ikke trodd det var sant. Bli med ut, så hilser vi på henne.

Feen fant frem tryllestaven og drysset litt stjernestøv over M. Ikke før var de to ute i hagen før de begynte å krympe til de ble så små som en tommelfinger.

-          Dette var gruelig skummelt, sa M og gjemte seg bak drømmekappen til fru Fantasia.

-          Går det an å se så stygg og fæl ut?

-          Stygg? Jeg? Du kan ikke si noe slikt! Alle vet jo at jeg er den vakreste larven i hele verden, bare så du vet det, sa Gisela Gaffelstjert,

-          Unnskyld, sa M. – Jeg ble bare litt skremt da jeg så hvor stor du var. Og den røde ringen du har rundt hodet, ser da litt skummel ut.

-          Det er bare for å skremme fugler og andre som av og til har lyst til å spise meg, sa Gisela. – Sett deg på ryggen min, så tar vi en liten tur bort til Silje Selje. Hun og jeg er gode venner. Jeg får spise av bladene hennes så mye jeg vil, bare jeg ikke renser grenene hennes helt.

-          Dette var gøy, sa M. – mye artigere enn å ri på hest. Kan du gå fortere?

-          Vi gaffelstjertlarver har det aldri travelt. Alt til sin tid, sier vi. Silje Selje står der og venter på oss. Hun går ikke sin vei.

Gisela viftet med gaffelstjerten mens hun vagget bort mot Silje.

-          Dette tar så lang tid at jeg tror jeg sovner, hvisket M til fru Fantasia.

-          Hysj, sa feen. – Hvis Gisela hører hva du sier, tror jeg hun blir fornærmet.

-          Hei, hørte de noen som raslet.

Det var Silje Selje som raslet med bladene.

-          Hei, er det deg Gisela. Jeg lurte sannelig på hvor det ble av deg. Du vet det er ikke lenge til høsten nå. Når du har spist deg god og mett, har jeg ordnet med en plass ved roten min. Der kan du forpuppe deg når tiden er inne. Jeg husker godt moren din, Gala Gaffelstjert. Da hun forpuppet seg på samme plassen, trivdes hun så godt at hun ble i puppen sin hele fem år. Til slutt lurte jeg på hvor det ble henne, så jeg sendte ned et lite rotskudd for å vekke henne.

-          Omsider kom hun kravlende ut i lyset og skjønte ikke hvor hun var. Er dette himmelen, spurte hun og så seg rundt. Jeg trodde jeg var død helt til noe kilte meg der jeg lå i puppen.

-          Nei, himmelen er der oppe hvor Solfrid Sol holder til, sa jeg og pekte med greinene min.

-          Etter det så jeg henne ikke igjen før hun kom og la noen egg på bladene mine. Ett av de eggene ble til deg, Gisela. Nå får du bare kose deg i trekronen min til du kjenner det er tid til å forpuppe seg. Bare pass på at de to som sitter på ryggen din, ikke havner i puppen. Det ville iallfall ikke moren og faren til M like om hun ikke kom tilbake før etter fem år.

Pipp, papp, pute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?