1001 godnatthistorier - 339. Historien om Nora Nordlys

339. Historien om Nora Nordlys

-          Om vinteren hender det rett som det er at Nora Nordlys finner ut at hun skal lyse opp nattehimmelen, sa fru Fantasia og la drømmekappen over stolen ved siden av senga til M.

-          Men vet du hvor hun er om dagen når vi ikke ser henne?

-          Kan hende ligger hun og sover, spurte M.

-          Det er det som er det rare. Selv om vi ikke ser henne, så er hun der likevel. Hele tiden. Det er akkurat som stjernene på nattehimmelen. Vi ser dem aldri om dagen, men det er bare fordi sollyset er sterkere enn lyset fra stjernene. Selv månen blir ganske blek om dagen.

-          Går det virkelig an at noe er der når vi ikke ser det eller vet om det? Det trodde jeg ikke gikk.

-          Du kan bare legge deg ned og titte i gresset. Ligger du lenge nok, vil du sikkert se ett eller annet småkryp du aldri har sett før. Eller du kan lukke øynene og lytte til lydene du hører i sommerenga. Du hører sikkert noe du ikke har hørt før.

-          Slik er det også med Nora Nordlys. Hun både er der og er ikke der. Det er bare at vi ikke ser henne hele tiden.

-          Hun forandrer seg ustanselig på himmelen. Det er det som er det spesielle med lyset hennes. Hun står aldri helt stille. Nora Nordlys er som en lysende ring rundt hele Nordpolen.

-          Når vi ser Nora Nordlys blafre over nattehimmelen, får det oss til å tenke på at alle ting forandrer seg og er i bevegelse hele tiden, sa feen.

-          Tror du at vi kan besøke Nora og snakke med henne? Du har jo tryllestaven?

-          Jo, hvorfor ikke, svarte feen og drysset en stor porsjon stjernestøv over begge to.

Plutselig var de høyt oppe og så Nora Nordlys bevege seg som et hengende gardin i sterk vind. M forsøkte å ta tak i henne, men det var umulig. Det var som hun var laget av luft, Nora Nordlys.

-          Kan du ikke stoppe, sa M. – Hvorfor skal du røre på deg hele tiden?

-          Det er Solfrid Sol som bestemmer det, svarte Nora. – Jeg må gjøre som hun vil. Solfrid Sol bestemmer alt på jorda. Uten henne ville det knapt vært noe som levde.

-          Går det an? At Solfrid Sol som henger høyt der oppe på himmelen bestemmer alt? Hva med meg. Kan jeg ikke gjøre som jeg vil, jeg heller?

-          Du kan jo dra til Solfrid Sol og spørre, sa Nora. – Nå som du har med deg fru Fantasia, er alt mulig.

-          Ja, hvorfor ikke, sa feen og drysset mer stjernestøv.

-          Nå ble det varmt, sa M.

-          Det gjør ikke noe, jeg bare svøper drømmekappen om oss.

-          Men jeg kan ikke høre hva Solfrid Sol sier, sa M. Hun bare buldrer hele tiden. Det er som tusen tordenvær på samme tid.

-          Slik er Solfrid Sol. Hun gjør som hun vil og lytter ikke til noen, sa feen og svingte med tryllestaven.

Med ett lå M igjen i senga. Utenfor vinduet blafret Nora Nordlys.

-          Nå er det tid for å sove, sa feen og strøk M over pannen.

Stryk, strøk, strute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?