1001 godnatthistorier - 321. Historien om Kralja Krakkmandel

321. Historien om Kralja Krakkmandel

-          Du gleder deg sikkert til jul, spurte fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

M nikket.

-          Det gjør Kralja Krakkmandel også. Helt siden hun var blomst tidlig på våren har hun gledet seg.

-          Hun vet at det blir ingen ordentlig jul uten krakkmandler på nøttefatet. De andre nøttene er greie nok, men det er ingen som har slik fin smak som Kralja Krakkmandel.

-          For lenge, lenge siden var det ikke slik. Da smakte mandler bittert fordi de inneholdt noe som heter cyanid eller blåsyre. Da var mandlene giftige og ikke gode i det hele tatt.

-          Kralja Krakkmandel tror det var noen riktig gode og varme somre som gjorde susen. Hun har hørt historier om dette fra besteforeldrene sine som igjen hørte det samme fra sine besteforeldre.

-          Kralja er sikker på at det skyldtes at Sølvi Sol var skikkelig blid flere år på rad. Hun kan iallfall selv kjenne hvordan hun blir søt og god når Sølvi varmer henne om sommeren.

-          Kralja vet ikke helt hva som er finest. Om det er å være blomst eller om det er å bli til mandel og havne på julebordet. Det kjedelige med å være blomst er at tiden går så fort. Plutselig har hun visnet og er ikke pen å se på i det hele tatt. En mandel, derimot, kan vare i årevis og være like god. En kan nesten si at en mandel har evig liv.

-          Det vil si om Kralja ikke blir til marsipan. Julemarsipan. Det er noe av det fineste Kralja Krakkmandel kan tenke seg. Først blir hun knekket. Deretter blir hun skåldet. Det vil si at hun blir lagt i kokende vann til det brune skallet løsner og hun blir skinnende hvit.

-          Det er litt for varmt i vannet, synes Kralja, men skal hun bli til skinnende hvit marsipan, må det til. Etterpå kan hun gjerne bli farget litt for å ta seg bedre ut på julebordet.

-          Det aller fineste Kralja Krakkmandel vet, er å bli laget til kransekake. Det er toppen av alt. Da er det ikke en gang nødvendig med skålding. Akkurat som i marsipandeigen, blir Kralja kjent med Melvin Melis. Skal det bli skikkelig kransekake, må de være to om det. Melvin er en trivelig kar.

-          Stekingen gjør litt vondt, men når oppholdet i stekeovnen er unnagjort, er resten grei skuring. Da blir ringene stablet oppå hverandre. Kralja passer på at hun er i den minste ringen, for da har hun best utsikt når hun blir satt frem på julebordet.

-          Kan noen ha det bedre enn å sitte på toppen av en kransekake når det er julaften? Helt sikkert ikke, mener Kralja der hun har god utsikt til Greger Gran som har kledd seg ut som juletre. For ikke å snakke om alle pakkene som ligger under juletreet og venter forventningsfullt på å bli pakket ut.

-          Når Kaftein Kaffe blir skjenket i små, gylne julekaffekopper og småkakene blir båret inn, er Kralja så spent at hun nesten sprekker. Hva vil hende nå?

-          Da er det at noe forferdelig skummelt hender. Jul Julenisse kommer inn.

-          Da er det ikke bare Kralja som blir engstelig. Noen andre begynner til og med å hyle og skrike. Kralja blir så redd at hun faller ned fra toppen av kransekaken og gjemmer seg så langt ned hun kan komme.

-          Kanskje det var bedre å være mandelblomst likevel, lurer hun på der hun ligger og gjemmer seg.

Gjim, gjam, gjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?