323. Historien om Comenius Komet
-
Kom så går vi ut og ser på stjernehimmelen i
kveld, sa fru Fantasia og tok M i hånden.
-
Jeg brer ut drømmekappen og så legger vi oss i
gresset.
-
Så mørkt det er, sa M. – Er du ikke redd i
mørket?
-
Nei, hvorfor det, spurte feen. – Det er jo ingen
grunn til det.
-
Jeg synes det er spennende med mørket. Å leke
ute når det er mørkt er helt annerledes enn om dagen. Når det er lyst, ser jeg
alt. I mørket tenker jeg at det er noen som gjemmer seg over alt. Det er litt
skummelt. Og så hører jeg lyder som jeg ikke vet hvor kommer fra.
-
Nå legger vi oss ned og ser på stjernene der
oppe. Om natten går de fleste til ro. Rundt her er det nesten bare nattsvermere
og flaggermus som er oppe. Og så stjernene der oppe.
-
Sover stjernene aldri, spurte M. – Om dagen ser
jeg dem ikke.
-
Nei, de er der hele tiden. Det er bare Solfrid
Sol som skinner så sterkt at vi ikke ser dem.
-
Hvor kommer stjernene fra?
-
Ja, den som visste det.
-
Jeg kommer fra mamma. Det vet jeg. Har stjernene
en mamma? De kan jo ikke komme fra ingen ting?
-
Men hva er det som rører seg der oppe, sa M og
pekte.
-
Den lyser og rører seg mellom stjernene der
oppe. Kan det være moren til stjernene, undret M.
-
Det var akkurat derfor jeg tok med deg ut i
kveld. Han du ser der oppe er Comenius Komet som nærmer seg Solfrid Sol. Det er
derfor han lyser slik. Solfrid skinner på ham.
-
Hvor kommer Comenius fra?
-
Om det er det flere meninger. Kan hende kan du
spørre læreren din på skolen? Men for omtrent ti år siden kolliderte et
romfartøy med Comenius Komet og tok noen bilder før kollisjonen. Bare se.
-
Kometen ligner jo på Mons Måne, bare litt mer
klumpete, sa M.
-
Ja, fortsatte feen. - Romfartøyet laget til og
med en liten video rett før kollisjonen. Se her.
-
Jeg håper det ikke gjorde vondt for Comenius Komet
når han ble truffet. Det så ikke godt ut.
-
Vi kan jo ta en tur opp til ham for å spørre, sa
feen. Hun tok frem tryllestaven og drysset en stor porsjon tryllestøv over M.
I neste øyeblikk var de på full fart bort fra Jorda. Den
forsvant som en kule og ble en liten ball bak dem.
-
Så vakkert, sa M.
-
Nå er det ikke langt igjen, sa feen da de
passerte den største planeten som går rundt Solfrid Sol. - Der er Just Jupiter.
Nå er det ikke langt igjen til Comenius.
-
Der har vi ham, Comenius Komet.
-
Hei, Comenius, ropte M. – Hvordan står det til
med deg. Har du det bra?
-
Ikke så veldig bra. Det gjorde skikkelig vondt
med den smellen for en ti års tid siden. Når du kommer tilbake til Jorda, må du
si at slikt får de slutte med. Her hadde jeg det fredelig og fint på turen
rundt Solfrid Sol, og plutselig smeller det så jeg nesten holder på å falle ned
av himmelen. Jeg følger nok med på det dere driver med nede på jorda. Stadig
vekk er det fyrverkeri og smell. Jeg skjønner at dere ikke kan holde fred med
hverandre der nede, men hvorfor skal dere komme hit til meg å lage bråk? Det
kan du si til de som kaller seg vitenskapsmenn og –kvinner. Her oppe vil vi ha
fred og ro.
-
Kanskje det hjelper om fru Fantasia drysser litt
stjernestøv der hvor du ble truffet, sa M.
Dermed tok feen frem tryllestaven og viftet med den.
-
Å, det gjorde godt, stønnet Comenius. – Kan du
drysse litt der også? Og der?
Det var en fornøyd Comenius som dro videre på rundturen i
solsystemet. Han vinket og M vinket tilbake.
-
Nå er det sengetid, sa feen. – Vi går inn og jeg
brer dyna over deg.
Det varte ikke lenge før M lukket øynene og sov.
Comenille, comenalle, comenute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar