527. Historien om Margrete Makrell
- Så fint det er ute på fjorden i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. - På himmelen er det langstrakte makrellskyer som speiler seg i vannet.
- Skal du fortelle om de skyene, spurte M.
- Nei, i kveld er det tid for historien om Margrete Makrell.
- Kan det være noe å fortelle om henne, da. Er hun ikke en helt vanlig fisk? Jeg har sett henne i butikken. Da ligger hun i boks og kaller seg makrell i tomat.
- Skal du bli kjent med Margrete Makrell, er det ikke nok å gå i butikken. Vi må bli med henne ut i sjøen og se hva hun holder på med.
- Men jeg er ikke flink til å svømme, protesterte M.
- Ikke noe problem, sa feen. - Jeg drysser bare litt stjernestøv over deg og slike småting er løst.
Dermed trakk hun frem tryllestaven fra drømmekappen.
- Her var det litt kaldt, sa M og så seg rundt i vannet. – Men hvor er Margrete Makrell?
- Vi får se om vi ser tegn til henne, sa feen og stakk hodet opp over vannflaten. Tar jeg ikke feil betyr all plaskingen der borte at det er en makrellstim som holder på.
Og sannelig. Der var Margrete.
- Så fine farger du har, utbrøt M. – Du skinner nesten i alle regnbuens farger.
- Synes du det, svarte Margrete og boblet med stemmen, så glad ble hun. – Fargene har jeg lånt fra Perlon Perlemorsky. Perlon er grei sånn.
- Det går vel ikke an å låne farger fra skyene?
- Ikke noe er enklere enn det, sa Margrete og slo med halen. – Jeg hopper bare opp av vannet når jeg ser Perlon, snur buksiden opp. Dermed er det gjort. Men nå må du komme med meg. Jeg ser stimen er i farta, og da gjelder det å henge med. Hold deg fast i ryggfinnen min.
M tok et godt tak i finnen og dermed bar det av gårde.
- Må du svømme så fort hele tiden, spurte M.
- Hvordan skal vi ellers finne mat? Du ser hvor mange vi er. Skal det bli mat til alle, må vi flytte oss. Dessuten er det mange som liker en saftig makrellstek. Bare vent, så skal du se. Men hva er det jeg hører akkurat nå? Er det ikke en flokk delfiner som lager de klikkelydene? Nå gjelder det å passe seg og gjemme seg midt i stimen.
- Er ikke dette litt farlig, spurte M. – Tenk om de spiser oss? Hva vil mamma og pappa si da hvis de ikke finner meg i sengen i morgen tidlig.
Det var da Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset stjernestøv i stimen. Delfinene ble forvirret og svømte sin vei.
- Det der var nære på, stønnet Margrete Makrell. – Vi får komme oss vekk før delfinene kommer tilbake.
- Hva med den dunkelyden der, spurte M. – Hva kan det være?
- Det må være en fiskebåt. Jeg har sett dem før. De har store garn som de fanger oss i.
- Her gjelder det å komme seg unna. Sprell for livet, ropte Margrete Makrell.
- Nei, dette tør jeg ikke være med på, hvisket M til feen. – Jeg vil tilbake til den trygge senga. Hva vil mamma og pappa si om de finner meg sammen med Margrete i en boks med makrell i tomat?
Med et boms var M i senga med dyna trukket opp til haken.
- Det der var skummelt! Er det virkelig slik å være Margrete Makrell? Jeg er glad jeg er meg, sa M og pustet lettet ut.
Sprell, sprall, sprute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar