lørdag 27. februar 2021

1001 godnatthistorier - 548. Historien om Pus Pussefisk

 

548. Historien om Pus Pussefisk

-          Noen sier at fisk er fisk, men det er ikke helt sant, sa fru Fantasia og skjøv dyna litt til side før hun satte seg ved siden av M.

-          Iallfall ikke når det gjelder Pus Pussefisk.

-          Det var et rart navn. Hva er det Pus driver og pusser på?

M så opp på feen.

-          Når hun har tid til overs, driver hun og rengjør gull- og sølvskatter som ligger på havets bunn. Grunnen til det er at hun liker å speile seg i det blanke metallet.

-          Ellers holder hun på med å plukke vekk smådyr som sitter på andre fisk.

 

-          De store fiskene lar Pus være i fred, og de liker at hun plukker og klyper dem i huden. Selv store fisk som Hake Hai, lar Pus holde på.

-          Siden Pus Pussefisk ikke er særlig flink til å svømme, pleier hun å holde til på samme plassen det meste av tiden. Det er tryggest slik, synes hun, med en pussestasjon hvor andre fisk kommer innom om de vil pusses. Da kan hun selv bestemme om hun vil ha pussejobben eller ikke.

-          Å svømme rundt omkring langt fra bunnen kan være farlig. Det erfarte hun året før. Først trodde Pus at en stor sky skygget for sola, men så var det Baldrian Blåhval som kom innom.

 

-          Pus rakk ikke å svømme vekk før Baldrian åpnet munnen og sugde i seg det som var av vann og smådyr. Det gikk ikke bedre enn at Pus havnet i gapet også. Derfra kunne hun se rett inn i kjempemagen til Baldrian. Der fikk hun øye på reker og mange andre som hadde vært uheldige litt før. Nå var det slutt, det var hun sikker på. Iallfall da Baldrian lukket munnen. Men så blåste han alt vannet ut gjennom bardene for å sile ut det som var spiselig. Da greide Pus å finne en liten åpning og kom seg ut. Det siste hun så før hun svømte ned på bunnen og gjemte seg, var det fryktelige gapet til Baldrian.

 

-          Etter den hendelsen bestemte hun seg for aldri å svømme langt fra nærmeste skjulested på bunnen.

-          En dag slo hun følge med Dykkert Dykker da han kom svømmende forbi. Det fine med Dykkert var at han tok det med ro slik at det var lett å holde tritt med ham. Dessuten var det trygt å holde seg nær Dykkert. Store fisk holdt seg unna. Derfor bestemte Pus seg for at hun ville vise Dykkert en av gullskattene som hun hadde pusset og stelt med.

 

-          Da Dykkert så gullpengene, ble han så glad at han boblet av glede, for det var ikke lett å snakke under vann. Da må man bruke tegnspråk om man vil si noe.

-          Men Pus Pussefisk kunne se at Dykkert ble glad. Hvis hun ser ham igjen, har hun bestemt seg for at hun vil vise ham flere gullskatter.

 

-          Det er ikke mye som er så spennende som å være på skattejakt enten man finner noe eller ikke.

Puss, pass, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

 

Ingen kommentarer: