torsdag 11. februar 2021

1001 godnatthistorier - 532. Historien om Pøbel Pølse

 

532. Historien om Pøbel Pølse

-          Nå er det ikke lenge til 17. mai, og Pøbel Pølse gleder seg noe helt forferdelig, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten ved siden av M.

-          17. mai er den store dagen for Pøbel og Krong Kroneis. For ikke å snakke om Flida Flagg.

 

-          Før 17. mai ser Pøbel Pølse helt vanlig ut; han har bare på seg et enkelt pølseskinn.

-          Pølseskinn har jeg hørt om, sa M. – Jeg har hørt denne reglen her: Pitt Pott Nøtt skulle ut å gå, men så hadde han ingen bukse på. Da tok mor et pølseskinn og sydde bukser til gutten sin.

-          Jeg håper mor ikke tok skinnet til Pøbel Pølse, sa feen. En pølse uten pølseskinn er ingen skikkelig pølse. Uten skinn ingen 17. mai!

-          Natten før 17. mai greide Pøbel nesten ikke sove, slik gledet han seg. Men omsider falt han i søvn og drømte om hvordan han ble staset opp. Han var ikke lenger en liten vanlig pølse. Han var kjempestor.

 

-          Da han våknet forstod han at det dessverre bare hadde vært en drøm, men for en drøm!

-          Der Pøbel lå i gryta og gned seg i pølseskinnet, hørte han hornmusikk utenfor. Da han lettet på grytelokket så han flagg som rørte seg i vinden. Himmelen var blå, og det kunne se ut til å bli en varm dag. Ikke noe er bedre enn det, for kalde pølser smaker ikke godt.

-          Siden det var 17. mai fikk Pøbel Pølse lov til å kjøre rundt i en ekte pølsevogn.

 

-          Da kjente han seg som den viktigste pølsen i verden. Han visste at uten pølser og is, ble det ingen skikkelig 17. mai. Men hvor var forresten Krong Kroneis? Jo, han hadde som vanlig gjemt seg i en isboks for å holde på kulda.

-          Jeg tror det blir litt for varmt i dag, klaget Krong. – Jeg er redd jeg begynner å smelte hvis jeg ikke blir spist fort. Det verste jeg vet, er å klaske ned i veien om jeg skulle falle ut av kjekshuset mitt.

 

-          Bare hold deg i isboksen din, så går det sikkert bra, trøstet Pøbel.

-          Pøbel Pølse hadde aldri sett så mange mennesker før. Og alle så ut som de hadde lyst på pølse og kroneis.

-          Pøbel strakte seg ut av pølsegryta og begynte å rope alt han maktet: - En pølse om dagen gjør godt i magen.

Han ropte så høyt at skinnet nesten sprakk.

 

-          Så heldige vi er, Krong Kroneis og jeg, sa Pøbel for seg selv. - Det er ikke alle som blir feiret slik. At jeg skulle få oppleve dette. Alle flaggene som barna vifter med bare for oss to. Hvorfor skulle de ellers gå med alle de flaggene? Flaggene i den ene hånden og meg eller Krong i den andre.

-          Og det beste av alt! Der oppe på Slottet ser jeg selveste pølsekongen. Og det er meg han vinker til.

 

-          Da vet jeg at det blir slottssennep på meg i dag. Det er det beste jeg vet. At sennepen er svensk, er helt greit. Svenskene kan det med å lage sennep, og på 17. mai er bare det beste godt nok.

 

-          For en dag, sa Pøbel Pølse. – Jeg tror nesten jeg går ut av mitt gode skinn. 

Mai, moi, mute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: