539. Historien om Hågen Håkjerring
- Nå i kveld skal vi to ta en tur til Skarnsundet og se hva som skjuler seg i dypet der ute, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Kan vi det da, spurte M. – Er det ikke sengetid og tid for å sove nå? Og hva vil mamma og pappa si om de ikke finner meg i senga i kveld?
- Litt stjernestøv ordner det, sa feen og trakk frem tryllestaven.
- Under vannet var det mørkt, men snart kunne M se seg omkring likevel. Hun passet på å holde et godt tak i drømmekappen til feen. Mange gamle kjenninger svømte omkring. Torstein Torsk og Seihild Sei nikket og viftet med brystfinnene.
- Det er ikke dem vi er ute etter, sa feen. – Jeg har hørt at Hågen Håkjerring skal være sett i nærheten. Han har svømt rundt her i over hundre år, lenge før noen tenkte på å bygge en bro her.
- Er han så gammel?
- Ingen vet egentlig hvor gammel han er. Noen mener at håkjerringer kan bli minst fire hundre år gamle, men det er ingen som vet det helt sikkert.
- Heisann! Der har vi ham sannelig.
Fru Fantasia pekte.
- Oj! Han var stor.
- Ja, jeg tror han er over seks meter lang.
- Men hva er det for en liten boks han har på ryggen sin? Noe slikt har jeg aldri sett før.
- Det er en liten radiosender som Folke Forsker har plassert der, men la oss spørre Hågen når han er her.
- Dere lurte visst på noe, sa Hågen der han gled sakte gjennom vannet.
- Kan du snakke også, spurte M.
- Alle haier kan snakke. Hadde Folke Forsker spurt meg, kunne han fått svar på det meste, men disse forskerne er noen raringer. De vil helst undersøke alt på sin egen måte enda det ville vært mye enklere bare å spørre. Vi håkjerringer vet det meste om de fleste som svømmer rundt i havet. Den radiosenderen på ryggen min forteller bare hvor jeg svømmer. Akkurat som det kan være interessant. Akkurat nå har jeg vært ikke langt fra Island. Ute i havet der driver havbunnen med å sprekke opp, og det er store vulkaner nede i sjøen.
- Hadde bare Folke spurt meg, kunne jeg fortalt hvordan det ser ut der nede.
- I familien min har vi svømt rundt så lenge i havet at jeg har hørt om den gangen Island dukket opp fra havet for lenge, lenge siden. Men ingen spurte oss, så det tok lang tid før noen fant ut hva som hadde skjedd der ute. Hadde de bare spurt oss, ville de funnet ut av det for lang tid siden.
- Som det med denne radiosenderen på ryggen min? Folke Forsker skulle bare visst hvor plagsomt det er med en lik liten tingest som jeg ikke blir kvitt. Klør gjør den også.
- Hvis du blir med oss til Steinkjerelva, skal jeg spørre Kjell Kjerrakaill om ikke han kan hjelpe, sa feen. – Jeg vet at han lenge har ønsket seg en liten radiosender slik at han kan lure Konrad Konstabel. Konrad har også en radio som han går rundt med når han er på vakt. Nå svømmer vi dit med en gang.
Slik gikk det til at alle ble fornøyde. Og M rakk akkurat tilbake i sengen før mamma åpnet soveromsdøren og tittet inn.
Titt, tatt, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar