528. Historien om Beng Bensinstasjon
- I kveld skal jeg fortelle om en som arbeider og sliter fra morgen til kveld hver eneste dag, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Har han aldri en eneste fridag?
- Det stemmer. Klokken var bare seks om morgenen da Beng Bensinstasjon åpnet for første gang. Siden den dagen har han bare fått hvile seg noen timer om natten.
- Beng var forferdelig spent da klokken nærmet seg seks. Han var nyvasket og fin og ventet på at den første kunden skulle komme
- Allerede fem over seks kom den første bilen rullende inn. Det var en Mercedes Benz. Beng trodde først ikke sine egne øyne. Kunne det gå an å se ut slik for en bil?
- Er du en helt vanlig bil, måtte Beng spørre.
- Ja, ser du ikke det? Jeg heter Mercedes Benz Silver Lightning, og nå trenger jeg bensin. Selger du bensin, eller selger du ikke bensin?
Beng ble så forfjamset at han ikke visste hvilken pumpe han skulle velge. Å få slikt storveies besøk var mer enn han kunne drømme om.
- Jeg skal ikke ha diesel, brummet den sølvblanke bilen. – Du kan forresten kalle meg Mercedes. Jeg håper du har skikkelig bensin, jeg mener superbensin.
Beng snublet i bensinslangene, men fant til sist frem til den rette.
- Hundre liter er greit, sa Mercedes. – Mindre kan det ikke være. Pass på at det ikke blir noe søl. Jeg liker ikke bensinflekker på lakken min. Dessuten fikk jeg en fluelort på vinduet da jeg kjørte inn her. Kan du vennligst tørke den bort?
- Til tjeneste, sa Beng og strammet seg opp og begynte å fylle bensin.
- Du er kan hende kjent her i strøket, spurte Mercedes. – Siden du holder til her, mener jeg.
- Javel, sa Beng og strammet seg enda mer opp.
- Da vet du vel om veiene rundt her passer for meg. Du skjønner jeg tåler ikke så mye humper og hull i veien.
- Vi har en vei som heter E6 rett her borte. Bare ta til høyre og du er der. Du ser skiltet der borte.
- Men pass på at du ikke kjører til Vuku. Veien dit er ikke god. Og husk at det er 80 kilometers fartsgrense på E6 nesten hele tiden.
- 80 kilometer! Hva tar du meg for? Jeg kan da ikke rusle i bare 80 kilometer! Ser du ikke hvem jeg er og hvordan jeg ser ut? 300 kilometer hadde vært passende fart for en som meg. Får jeg bensin eller får jeg ikke bensin?
- Jeg tror jeg må snakke med Konrad Konstabel først. Jeg ringer nå med en gang, så er han her om fem minutter.
Det tok ikke to minutter en gang før Konrad kom løpende. Han stilte seg opp foran Mercedes.
- Jeg kan ikke se at du har skilter slik som andre biler, sa Konrad.
- Skilter? Hva skal jeg med skilter når jeg farer forbi i 300 kilometer. Det er ingen som ser skiltene likevel.
- Aha, sa Konrad Konstabel. – Jeg kjenner deg igjen. Du skulle spille i en film, og du har rømt! Jeg har nok sett etterlysningen. Beng! Ikke gi ham mer bensin! Når han ikke har skilt, har han ikke lov til å kjøre på veien. Hvis du er snill og grei nå, Mercedes, skal jeg kjøre deg til siden og parkere deg her.
Men ikke før hadde Konrad satt seg ved rattet, før Mercedes utstøtte et motorbrøl og forsvant med Konrad Konstabel mot E6. Siden har ingen verken sett eller hørt noe til dem.
- Ikke betalte han heller, sa Beng der han stod alene igjen i en sky av eksos.
Sis, sos, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar