1001 godnatthistorier - 259. Historien om Pia Pultost

259. Historien om Pia Pultost

-          Jeg vet du ikke er særlig glad i Gram Gammelost, men da jeg var i ostedisken ettermiddag, fikk jeg høre av Pia Pultost at du ikke likte henne heller. Er det sant, spurte fru Fantasia da hun brettet til side en flik av dyna og satte seg.

-          Jeg har da smakt på henne, men hun var litt skarp i smaken, syntes jeg.

-          Det var ikke det beste jeg har smakt, nei. Det hjalp ikke at Karl Karve hadde blandet seg inn. Heller tvert imot. Enda Karl kommer fra Inderøy.

-          Nå var ikke Karl Karve særlig begeistret over å bli blandet inn i Pia Pultost, fortalte feen. - Pia ser delikat ut når hun står i butikkhyllene i fine bokser, men åpner du boksen, er det en annen sak. Ikke rart at Karl helst vil være et annet sted.

-          Men er Karl Karve først havnet i boks sammen med Pia, er det ikke lett å unnslippe. Pia forsøker hele tiden å forklare Karl at hun er like sunn som Gram Gammelost. De to er faktisk noe av det sunneste man kan ha på brødskiven, prøver hun å si, men Karl tror ikke på henne.

-          Hvordan kan noe som smaker vondt, være sunt? Du bare tuller, sier han.

Det er da Pia begynner å snakke om hvordan hun ble til og hvordan hun fikk navnet sitt. Karl tror ikke på noe av det hun sier, men siden han ligger der i pultostmassen, må han høre på hva hun sier.

-          For lenge, lenge siden ble jeg funnet i en skolepult. Det var en liten gutt som hadde med seg skummetmelk som skolemat i en boks. Av en eller annen grunn glemte han meg under pultlokket.

-          Der ble jeg liggende i lange tider helt til sommerferien var slutt. Da skolen startet utpå høsten, var det noen som lurte på hvorfor det luktet så rart i klasserommet. Til slutt ble jeg funnet. Lærmann Lærer syntes ikke jeg luktet så ille. Derfor stakk han fingeren ned i meg og smakte. Slik ble jeg kalt pultost.

-          Jeg ble aldri like populær som Juul Geitost, men det bryr jeg meg lite om. Noen sier til og med at Juul er så usunn at han ikke lenger får lov til å være med på skolematen på noen skoler og i noen barnehager. Jeg har ikke forstått hvorfor jeg nesten aldri er med i matpakkene.

-          Da skulle du spurt meg, svarte Karl Karve. – Nå har jeg vært med deg i årevis, men du spør aldri noen. Du er akkurat som Gram Gammelost. Han blir heller aldri bedt med i matpakkene. Det hjelper ikke å være sunn, man må være grei og snill også. Begge dere er litt skarpe i smaken. Det vet jeg godt siden jeg har vært sammen med deg i årevis. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg heller vært sammen med Brørs Brød, for han smaker godt.

-          Jeg kjenner jeg blir helt salig når jeg tenker på en helt fersk og nybakt skive av Brørs Brød med et lag av ekte Smurf Smør og oppå der masse ekte Hogne Honning.

-          Hadde jeg kunnet bestemme, sa Karl Karve, - så hadde det vært til pass for deg om du var blitt liggende i pulten den gangen og ingen hadde funnet deg.

Pilt, palt, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 258. Historien om Dina Diamant

258. Historien om Dina Diamant

-          Gjett hvem jeg så i dag som hadde det forferdelig travelt nede dere hvor Kjell Kjerrakaill holder til, spurte fru Fantasia. Hun var helt andpusten.

-          Det må ha vært Konrad Konstabel. Det er ingen andre som tusler rundt der nede i Steinkjerelva så ofte som han. Har det skjedd noe?

-          Dina Diamant har forsvunnet igjen fra gullsmedbutikken. Bjørn Butikkeier var helt fortvilet. Selv om Dina ikke er stor, bare 10 karat eller 2 gram, er hun verdt forferdelig mye penger. Dina måler nesten 1,5 centimeter tvers over.

-          Da jeg var nede ved elva sammen med Konrad Konstabel, stod kjerrakaillen der og virket veldig uskyldig. Litt for uskyldig, syntes Konrad.

-          Du har lystret laks igjen, sa Konrad. Jeg ser du har lakseskjell på lystregaffelen.

-          Kjell Kjerrakaill sa ingen ting som vanlig. Etterpå var vi i gullsmedbutikken. Der sa de andre diamantene at Dina hadde kranglet med dem hver eneste natt etter stengetid om hvem som var den største og fineste diamanten. Det var aldri nattero å få for noen.

-          Spesielt var alle smådiamantene lei av Dina, for de trengte å sove om nettene. De fortalte at Dina stadig skrøt av at hun var en del av den store Cullinan-diamanten som ble funnet i Sør-Afrika for over hundre år siden.

-          Det tror vi ikke noe på, sa de.

-          De diamantene som var igjen i butikken, var enige om at det var best for alle at Dina var forsvunnet.

-          Hun fortjente ikke annet enn å bli stjålet, sa de.

Men ingen av dem kunne hjelpe Konrad Konstabel, for alle sammen hadde sovet den natten Dina forsvant. Det var ingen spor noen steder. Ingen vinduer var knust og døren til butikken var låst. Det var et stort mysterium hvor Dina kunne ha tatt veien.

Det var da Hubba Bubba kom til hjelp. Hubba var nesten ferdigtygget inne i munnen til M. Han fortalte at Tom Tyv hadde vært på besøk i Hubba Bubba-treet og hadde stjålet flere pakker tyggegummi. Det merkelige var at han dagen etter hadde kommet tilbake og lagt pakkene tilbake. Hubba Bubba hadde hørt at noen stønnet inne i en av pakkene, men hadde ikke tenkt mer over det inntil han hørte om diamanttyveriet.

-          Hvem andre kan ha stjålet Dina Diamant enn Tom Tyv, sa Hubba Bubba. – Bli med meg til treet mitt!

-          Hmm! sa M. – Det er nå mitt Hubba Bubba-tre. Bare så du vet det.

Hun så morskt på Hubba Bubba.

-          Greit det, sa Hubba, - men nå må vi redde Dina Diamant. Kjenner jeg henne rett, liker hun ikke å ligge inne i en klump brukt ballongtyggegummi. Selv om det er Hubba Bubba med jordbærsmak.

Det tok litt tid å få Dina ut av tyggegummiklumpen, men til slutt var hun like fin og klar som før. Konrad Konstabel var fornøyd. Bjørn Butikkeier var fornøyd, Dina Diamant var fornøyd, men mest fornøyd var alle smykkene i gullsmedbutikken for Dina lovet høyt og høytidelig at hun skulle slutte med all skrytingen nattestid.

Konrad Konstabel ble forfremmet til overkonstabel og salget av Hubba Bubba-tyggegummi gikk oppover etter at Trønderavisa hadde en stor artikkel på førstesiden om diamantmysteriet med bilde av Dina, Konrad og Hubba.

Diamane, diamine, diamute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 257. Historien om Bart Barkebille

-  

257.. Historien om Bart Barkebille

-          Husker du da vi var i skogen sist sammen med Sara Snutebille, sa fru Fantasia da hun satte seg ned på stolen ved siden av senga til M.

-          Ja, for det var litt skummelt å fly mellom grantrærne. Det virket ikke som Sara hadde helt kontroll.

-          Det var nok fordi Sara fikk det travelt med å legge fra seg alle eggene sine fordi Bart og Bartoline Barkebille allerede var der.

-          Om det er sant eller ikke, vet jeg ikke, men folk sier at grunnen til at Bart og familien hans gnager på grantrærne, er at de skal lage barkebrød for å ha noe å spise til vinteren. De lager så mye mel at noe bestandig drysser ned under trærne. Det er et brunrødt, fint mel som er lett å se.

-          Mesteparten av melet lager de i ganger under barken. Der ligger melet og godgjør seg og utpå sommeren blir det til det fineste barkebrød.

-          Det er barkebillelarvene som lager melet. Siden sørger Bart for at det blir barkebrød.

-          Det er utrolig mange slags barkebrød. Akkurat slik det er mye forskjellig brød i butikken.

-          Det er frøbarkebrød, grisla barkebrød, steinbakt barkebrød og mye annet. Rundstykker og boller med tørkete blåbær selger han også fra Granstubben bakeri.

-          Bart tar ikke penger når han selger. I stedet får han andre ting av kjøperne. Beatrix Bidronning er en stor kunde, for bilarvene hennes trenger mat hele tiden, dag og natt. For hvert brød får Bart en dråpe honning. Noe spiser han selv og noe bruker han når han lager honningbibrød; det er en delikatesse som er populær.

-          Særlig Ada Admiral elsker brød med honning i. Ada er en sommerfugl. Når det er tiden for honningbibrød, er Ada å se på Granstubben hver eneste dag. Hun har lovet at Bart skal få bli med henne sydover når hun drar om høsten.

-          Slik går sommeren i barkebrødbakeriet. Det er mye arbeid, men det er helt greit, synes Bart, når han har noe å se frem til.

-          Når løvet begynner å bli gult på trærne, sier Ada at Bart må gjøre seg klar. Reisen er lang slik at det er greit å ha med seg iallfall tre honningbarkebrød.

-          Den første frostnatten er der plutselig med hvitt rim i gresset. Da reiser det to sydover i Sverige. Ved Øresund flyr de over til Danmark og videre gjennom Tyskland, Frankrike og helt til Spania. Heldigvis er det nektar å finne på veien, for honningbarkebrødet er slutt allerede når de kommer til Danmark.

-          På veien nedover i Tyskland ser Bart mange fine granskoger, men syd i Spania er det ingen grantrær i det hele tatt. Det er mye oliventrær, men olivenbark er ikke det samme som granbark.

-          Ikke rart at Bart får hjemlengsel.

-          Du må nok vente til det blir vår og varme igjen, sier Ada Admiral. Reiser jeg tilbake nå, vil jeg fryse i hjel.

Vinteren går sin gang og Bart overlever på et vis ved å spise nektar og litt olivenbark. Da de endelig flyr nordover igjen, kjenner Bart Barkebille at hjemlengselen er sterk. Han begynner nesten å gråte når han ser grantrær under seg på vei opp gjennom Sverige. Tilbake på Granstubben bakeri bestemmer han at aldri mere vil han bli med Ada sydover. Det er her i granskogen under Oftenåsen han hører hjemme.

Hjem, hjam, hjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?