1001 godnatthistorier - 255. Historien om Sylleik Sykkel

255. Historien om Sylleik Sykkel

-          Jeg slo av en liten prat med Sylleik Sykkel før jeg kom inn til deg, sa fru Fantasia og satte seg ned. – Han gledet seg til han skulle på tur til helgen sammen med Sylvester Syklist.

-          Hvor skal de hen, mon tro, spurte M. - Kanskje de vil sykle opp til Oftenåsen og sette seg i trollstolen der?

-          Sylleik var ikke sikker, for Sylvester hadde ikke bestemt seg. Derfor lurte han på hva slags hjul han skulle ta på seg. Hvis de skulle ut på landeveien, ville han ta på racerhjulene sine, for da gikk det mye fortere.

-          Det kunne faktisk gå helt forferdelig fort hvis Sylvester bestemte seg for å tråkke til alt han orket.

-          Men aller helst ville Sylleik bare dra på en helt alminnelig sykkeltur ute i skog og mark. For hva var vel finere enn å sykle mellom høye furustammer eller gjennom vakre blomsterenger når det var sommer og varmt i været? Ikke mye, syntes Sylleik.

-          Det duftet så godt i skogen. Ute i åpent lende flagret fargerike sommerfugler over alt. Dessuten var det ingen biler som tutet og forstyrret.

-          Noen ganger hadde Sylvester med seg fiskestang, og da visste Sylleik Sykkel at det ville bli en fin tur inn til det faste vannet hvor de pleide å stoppe.

-          Det var like spennende hver gang de kom frem til vannet. Sylleik fikk stå inntil et gammelt furutre som han kjente fra før. Så listet Sylvester Syklist seg ned til vannkanten med fiskestangen klar. Det gjaldt å trå varlig slik at fisken ikke ble skremt, enten det var Arild Abbor eller Bo Bekkeørret som hadde tatt seg en tur opp fra bekken hvor han pleide å holde seg.

-          Mens Sylvester var opptatt med sitt, fikk Sylleik høre siste nytt av Furhild Furu. Furhild hadde sett at noen hadde sluppet gjedde ut i vannet for mange år siden. Det var ulovlig, visste Furhild, men hva kunne hun gjøre med det? De siste dagene hadde hun sett at Jorunn Gjedde drev og svømte omkring, og Jorunn var blitt kjempestor. Mens Furhild fortalte, flyttet Sylvester seg lenger bort i vannet, men ikke før han hadde kastet ut et ståsnøre og festet det i styret til Sylleik.

-          Det der var ikke lurt, sa Furhild. – Tenk om Jorunn Gjedde biter på? Hva vil skje da? Han burde heller ha festet snøret rundt meg.

-          Der ser jeg henne, hvisket Sylleik. – Det ser ut som hun har tenkt å bite på kroken!

-          Der hogger hun til! Hvordan skal dette gå? Bare fiskesnøret ryker!

Ute i vannet ble det en forferdelig plasking. Sylvester Syklist kom springende, men han var for sent ute til å hindre at Sylleik ble trukket ut i vannet.

-          Jeg forsøker å bremse, ropte Sylleik Sykkel før han ble trukket under vannet og forsvant.

Det var flaks at det ikke var dypt der han veltet og ble liggende. Sylvester vrengte av seg klærne og hoppet uti. Først fikk han Sylleik på tørt land. Deretter trakk han opp Jorunn Gjedde.

Sylleik hadde sett at det var mange smågjedder i vannet. Bo Bekkeørret var ingen steder å se. Derfor ba han Sylvester om å slippe ut Jorunn siden det var helt sikkert at vannet nå var blitt et gjeddevann. Dessuten var Jorunn Gjedde alt for tung til å bli syklet hjem.

Jorunn forlangte å bli fotografert før hun ble sluppet ut. Selv om hun prøvde å smile alt hun kunne, ble ikke bildet særlig pent. Men det kom iallfall på førstesiden i Trønderavisa dagen etter.

First, først, fute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?