248. Historien om Roar Robåt
-
I går hadde jeg en hyggelig prat med Roar Robåt,
sa fru Fantasia da hun satte seg ned. – Han hadde så mye interessant å
fortelle.
-
Har han ikke motor, spurte M. - Hvordan kan han
komme frem på vannet da?
-
Det kjekke med Roar er at han har årer. Da er
det ingen sak å komme frem om ikke motvinden er for sterk.
-
Roar husket hvordan det var på sjøen den gangen
småbåter ikke hadde motor, men alle brukte årer. Det var tider. Stille og rolig
på sjøen hele tiden, ikke alle motorene som bråker og lukter vondt slik det er
nå.
-
Roar Robåt skjønner ikke at miljøvernministeren
ikke tar et tak og rydder opp. Har hun ikke hørt om årer? Etter Roars mening
skulle det ikke være lov med påhengsmotorer, for det kan jo ikke være miljøvennlig
å bruke så mye bensin? Roar har nok sett det i småbåthavner at det er en
oljefilm på vannet det fleste steder. Sjøfuglene liker absolutt ikke å få olje
i fjærene. Skarvhild Skarv som må svømme rundt for å fange fisk, sier hun har
fått olje i fjærene sine flere ganger. Hun mener det er på tide at de som
ferdes på sjøen begynner å oppføre seg som folk. Før rodde eller seilte alle.
-
Hvorfor skal folk gå på fitness, hva nå det er
for noe rart, når de i stedet kunne ro en tur på sjøen og få all den mosjonen
de kunne ønske seg helt gratis, spør Skarvhild.
-
Jeg er helt enig, sier Roar Robåt. – Det hadde
vært fint om folk begynte å gjøre mer med miljøet enn bare å prate om det. Jeg
tror ikke så mye på miljøvennlige biler, miljøbensin og alt det der. Alt er jo
miljøvennlig nå. Jeg kunne ønske at jeg selv kunne bli skikkelig tjærebredd slik
som folk gjorde med båtene i gamle dager. Da ble vi trukket opp på stranda og
skrapet og klødd i bordgangene før vi fikk en eller to omganger med skikkelig
tretjære. Men det het jo ikke miljøtjære.
-
Jeg husker ennå hvor godt de luktet da Tjærgrim
Tjære kom i store spann. Da var det godt å være trebåt. Plastbåter og
plastjoller fikk aldri slikt stell. De fikk bare på seg noe som ble kalt
bunnstoff som ingen kunne se når de lå på vannet. Deretter ble de polert med
parfymerte polermidler, de jålebukkene. Etter at de var ferdige med den
behandlingen, ble de lagt på vannet, og der lå de stort sett hele sommeren om
de ikke dro på langtur og brukte hundrevis av liter med det de kalte
miljødiesel eller miljøbensin.
-
Skulle disse fine båtene på helgetur, ble de
fylt opp med Connie Cola, Harry Hamburger og lignende mat.
-
Da var det annerledes å være trebåt. Hver vår
når Roar Robåt ble satt ut på sjøen, ble han fylt med stein og senket slik at
han trutnet. Å trutne er at trebordene i båten sveller slik at alle småsprekker
blir tettet.
-
Da ble han kjent med mange av fiskene i sjøen.
De fortalte ham om fine fiskeplasser i nærheten slik at Roar Roer ikke trengte
å ro så langt utpå for å få fisk.
-
Plastbåtene som ble lagt rett ut i småbåthavna,
fikk aldri nyss om dette og kom ofte fisketomme hjem etter fisketur. Det
skjedde aldri med Roar takket være at han hadde ligget en ukes tid til trutning.
Tritt, tratt, trutnerute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar