tirsdag 28. april 2020

1001 godnatthistorier - 257. Historien om Bart Barkebille


-  

257.. Historien om Bart Barkebille
-          Husker du da vi var i skogen sist sammen med Sara Snutebille, sa fru Fantasia da hun satte seg ned på stolen ved siden av senga til M.
-          Ja, for det var litt skummelt å fly mellom grantrærne. Det virket ikke som Sara hadde helt kontroll.
-          Det var nok fordi Sara fikk det travelt med å legge fra seg alle eggene sine fordi Bart og Bartoline Barkebille allerede var der.

-          Om det er sant eller ikke, vet jeg ikke, men folk sier at grunnen til at Bart og familien hans gnager på grantrærne, er at de skal lage barkebrød for å ha noe å spise til vinteren. De lager så mye mel at noe bestandig drysser ned under trærne. Det er et brunrødt, fint mel som er lett å se.
-          Mesteparten av melet lager de i ganger under barken. Der ligger melet og godgjør seg og utpå sommeren blir det til det fineste barkebrød.

-          Det er barkebillelarvene som lager melet. Siden sørger Bart for at det blir barkebrød.
-          Det er utrolig mange slags barkebrød. Akkurat slik det er mye forskjellig brød i butikken.
-          Det er frøbarkebrød, grisla barkebrød, steinbakt barkebrød og mye annet. Rundstykker og boller med tørkete blåbær selger han også fra Granstubben bakeri.
-          Bart tar ikke penger når han selger. I stedet får han andre ting av kjøperne. Beatrix Bidronning er en stor kunde, for bilarvene hennes trenger mat hele tiden, dag og natt. For hvert brød får Bart en dråpe honning. Noe spiser han selv og noe bruker han når han lager honningbibrød; det er en delikatesse som er populær.
-          Særlig Ada Admiral elsker brød med honning i. Ada er en sommerfugl. Når det er tiden for honningbibrød, er Ada å se på Granstubben hver eneste dag. Hun har lovet at Bart skal få bli med henne sydover når hun drar om høsten.
-          Slik går sommeren i barkebrødbakeriet. Det er mye arbeid, men det er helt greit, synes Bart, når han har noe å se frem til.

-          Når løvet begynner å bli gult på trærne, sier Ada at Bart må gjøre seg klar. Reisen er lang slik at det er greit å ha med seg iallfall tre honningbarkebrød.
-          Den første frostnatten er der plutselig med hvitt rim i gresset. Da reiser det to sydover i Sverige. Ved Øresund flyr de over til Danmark og videre gjennom Tyskland, Frankrike og helt til Spania. Heldigvis er det nektar å finne på veien, for honningbarkebrødet er slutt allerede når de kommer til Danmark.
-          På veien nedover i Tyskland ser Bart mange fine granskoger, men syd i Spania er det ingen grantrær i det hele tatt. Det er mye oliventrær, men olivenbark er ikke det samme som granbark.
-          Ikke rart at Bart får hjemlengsel.
-          Du må nok vente til det blir vår og varme igjen, sier Ada Admiral. Reiser jeg tilbake nå, vil jeg fryse i hjel.
Vinteren går sin gang og Bart overlever på et vis ved å spise nektar og litt olivenbark. Da de endelig flyr nordover igjen, kjenner Bart Barkebille at hjemlengselen er sterk. Han begynner nesten å gråte når han ser grantrær under seg på vei opp gjennom Sverige. Tilbake på Granstubben bakeri bestemmer han at aldri mere vil han bli med Ada sydover. Det er her i granskogen under Oftenåsen han hører hjemme.
Hjem, hjam, hjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

Ingen kommentarer: