239. Historien om Gjørild Gjødselflue
-
Det er mange som gleder seg når det blir vår og
sommer, sa fru Fantasia da hun så seg om i rommet til M, - og en av dem ligger
i senga og venter på å høre en ny godnatthistorie.
-
Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M.
-
Det er en som har ventet lenge i blomsterenga på
at kyrne skal bli sluppet på beite. Gjørild Gjødselflue har vært tålmodig hele
våren og fløyet fra blomst til blomst for å finne nektar. Enten du tror det
eller ikke, er det livretten hennes.
-
Gjørild hører kan hende ikke til de vakreste
skapningene i blomsterenga, men det bryr hun seg lite om. Jeg er som jeg er,
sier hun. – Blomstene sier aldri nei takk til et besøk av meg, og det er hva
som teller i verden. Det viktigste er å ha gode venner, og det er hva jeg har.
En av bestevenninnene mine er Naomi Nattfiol. Hun kommer med nektaren sin om
natta – da sender hun ut den lifligste blomsterduft du kan tenke deg.
-
Jeg synes Naomi er en av de vakreste blomstene som
finnes. Hun hører til orkidéfamilien, og dem er det ikke mange av i Norge. Det
er først når man kommer helt nær Naomi at man ser hvor pen hun er.
-
Det samme sier hun om meg, når jeg suger i meg
den nektardråpen hun har samlet til akkurat meg.
-
Jeg kunne muligens barbert meg litt, men Naomi
synes det lille skjegget jeg har, er fint. Dessuten har jeg så pene øyne, sier
hun.
-
Ut i juni kommer endelig den dagen jeg har
ventet på hele våren. Kranselin Ku blir sluppet ut på beite sammen med de andre
kyrne i fjøset. Det er en stor dag for Kranselin, men en enda større dag for
meg.
-
Plutselig ligger de der i enga, de deiligste
kuruker du kan tenke seg. Hvis du er gjødselflue, altså. Rykende ferske klasker
de ned, og de lukter helt herlig. Synes jeg. Da får vi det travelt, vi
gjødselfluer.
-
Hver eneste dag om morgenen har jeg sittet på
det høyeste gresstrået i enga og speidet og lyttet. Når de første klaskene
høres, er vi ikke sene noen av oss. Det er som rene fødselsdagsskapet, bare at
kakene er mye større.
-
Det er nå festen begynner for oss gjødselfluer.
Det er ikke det at vi spiser av kukakene. Fysj og fysj, men vi legger eggene
våre der. Vi må skynde oss før møkka blir så hard at larvene våre ikke kan
komme inn. Når jeg er ferdig med å legge eggene mine, skynder jeg meg ned til
Bertil Bekk for å vaske føttene. Naomi Nattfiol liker ikke at jeg lukter
kumøkk. Hun er litt fin på det sånn.
-
Tor Tordivel pleier også å legge eggene sine i
kurukene. Derfor er det viktig å være raskt ute når du er gjødselflue. Det
skumle med Tor er at han ofte har med seg massevis av små midd som spiser opp
larvene til oss gjødselfluer.
-
Det er dårlig gjort, synes jeg. Når kurukene
klasker ned, burde det være mat nok til alle. Naomi Nattfiol er helt enig. Hun
er ikke særlig begeistret for Tor og gir ham aldri noe nektar. Spør du meg,
tror jeg det er fordi Tor ikke liker å vaske seg. Naomi har fortalt at det
stinker når han kommer flygende forbi.
Stink, stank, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar