1001 godnatthistorier - 237. Historien om Sjugur Skjenning

237. Historien om Sjugur Skjenning

-          I kveld har jeg med noe godt, sa fru Fantasia, da hun satte seg på sengekanten.

-          Nei og nei, der knaste det skikkelig. Det var visst Sjugur Skjenning som sa fra at han ikke likte at jeg satte meg på ham.

-          Sjugur Skjenning? Hvem er det? Har jeg sett ham før, mon tro.

-          Har du spist Inderøysodd, spurte feen.

-          Ja, svarte M. – Det var ikke det beste jeg har smakt, men flatbrødet var godt.

-          Da var det nok Sjugur Skjenning du spiste. Han er laget på Røra Bakeri, et lite bakeri på Grande i Inderøy. Fetteren til Sjugur, Sigurd Skjenning, var med på en vill ferd sammen med Kalle Kano fra Einerveien ned til Trondheimsfjorden hvis du husker det? Dersom han smakte søtt på den ene siden, var det helt sikkert Sjugur. Sjugur er en søtmons, han nøyer seg ikke med lørdagsgodt.

-          Da skjønner jeg ikke hvorfor han holder seg sammen med Inger Inderøysodd, sa M. - Hun er jo ikke søt i det hele tatt. Jeg har aldri forstått hva Per Potet ser i henne. Han er jo bestandig på bordet sammen med Inger.

-          Egentlig begynner jeg å bli litt lei av Inger Inderøysodd, sa Sjugur. Han ble pratsom nå.

-          Hun er en heimføding som helst holder seg hjemme. Jeg, derimot, liker å reise rundt i verden og treffe folk fra andre steder. I 2006 fikk jeg en beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Det betyr at må lages på gammelmåten, skal noen kalle meg Sjugur Skjenning. Ikke alle er så heldige. Hvordan det er med Inger Inderøysodd, er jeg ikke sikker på, men hun kommer fremdeles i soddspann av simpel plast, mens jeg kommer i fine pappesker.

-          Det eneste jeg krever, er at jeg blir oppbevart på et tørt og lunt sted. Dessuten må jeg spises med den søte siden ned mot tungen. Jeg er jo ikke noe vanlig flatbrød, må vite!

-          Jeg husker godt da Kongen og Dronningen var på besøk i Inderøy i 2004. De kom med kongeskipet Norge. De gikk tur i Muustrøparken. Etterpå spiste de lunsj på Sund Folkehøgskole og da var selvsagt jeg hovedpersonen. Inger Inderøysodd forsøkte å stjele oppmerksomheten med alle kjøttbollene sine. Selv om Ida Ingerfærøl fra Dahls Bryggeri i Trondheim også var der, var det jeg som fikk ros da Dronningen la meg på tungen. Slikt flatbrød hadde hun aldri smakt. Ja, jeg fikk til og med være med henne hjem til Slottet i Oslo! Det glemmer jeg aldri. Inger Inderøysodd og Ida Ingefærøl var det ingen som roste.

-          Dette høres kan hende ut som skryt, men jeg forteller bare det som hendte der på Sund. Hadde jeg kunnet rødme da Dronningen snakket så pent om meg, hadde jeg gjort det. Men det passer seg ikke for flatbrød å rødme. Jeg bare knaste litt der jeg lå på fatet for at Inger og Ida skulle høre.

Knus, knas, knute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?