1001 godnatthistorier - 892. Historien om Rita Rype

 

892. Historien om Rita Rype

-          Rita Rype sitter i fjellet sammen med Fjolne Fjellrype og venter på oss, sa fru Fantasia. – Vi må dra med en gang. Jeg drysser litt stjernestøv over deg, så legger vi i vei.

 

-          Her var det sannelig kaldt, sa M. – Hvordan kan Rita Rype holde ut å bo her?

-          Du ser vel at hun har hvite sokker på bena? Kulde er ikke noe problem for Rita.

-          Nei, det går helt greit med snø og kulde, sa Rita. – Da er det verre om det begynner å regne når snøen ligger og det blir kaldt slik at det fryser is når jeg gjemmer meg nede i snøen. Da vet jeg det hender at mange ryper ikke kommer ut og sulter i hjel under islaget. Men akkurat nå er det andre farer. Jeg har hørt at Jeger BomBom er på vei. Av en eller annen grunn har han funnet ut at han skal på rypejakt. Akkurat det er ikke så farlig, for alle vet at det er en grunn til at han heter BomBom. Så langt jeg vet, har han aldri truffet noe av det han sikter på.

-          Jeg har også lurt på hvorfor han har det rare navnet, sa M.

-          Det skumle er at han kan risikere å skyte seg selv i foten, mente Rita Rype. – Det er derfor vi må hjelpe ham i kveld. Vi har en avtale med Harry Harehund fra i fjor om hvordan vi skal hjelpe BomBom. Akkurat som i fjor har han med seg DumDum Dunderbørse, og alle vet at når de to er sammen på jakt, treffer de ikke noe av det de sikter på. Det gjelder bare å passe på at BomBom skyter opp i luften. Da kan det aldri gå galt. Men der kommer han, sa Rita.

-          Jeg hører han snubler nede i lia. Det er sikkert fordi han ikke husker hvordan han skal knyte dobbeltdobbeltknute på jaktstøvlene sine, mente M.

-          Så det er derfor han skyter slik i hytt og pine når han jakter. Han lager ikke bare hull i luften, han lager hull i bakken også.

-          Jeg tror jeg må hjelpe ham en gang til, sa M. Hull i luften er ikke farlig, men snubler han, er det lett å treffe seg selv.

M skyndte seg ned til BomBom og knyttet lissene hans med tredobbeltknuter for å være helt sikker.

-          Er det ikke bedre med firedobbeltknuter, mente Rita Rypa.

-          Det holder med tredobbelt, for lissene er ikke lange nok, sa M.

-          Da er jeg klar til den store rypejakten, ropte BomBom og tok DumDum Dunderbørse av skulderen.

Så begynte skuespillet. Rita fløy opp og lot som hun ble skremt av Harry Harehund som løp frem og tilbake. DumDum Dunderbørse smalt alt han kunne. BomBom hadde selvsagt glemt brillene sine hjemme slik at han ikke så hvor han skjøt, men det gjorde ingenting, for han hadde ikke truffet noe likevel. Da det mørknet, var alle fornøyde. DumDum hadde fått skyte så mye han ville, og BomBom hadde ikke skutt seg selv i foten.

-          Dette må vi gjøre i morgen også, utbrøt Rita Rype. – Den største gleden jeg kan ha, er å gjøre BomBom glad.

Ping, pang, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 891. Historien om Jeger BomBom

 

891. Historien om Jeger BomBom

-          Når Vegard Vestavind rusker i tretoppene, gjør Jeger Bombom seg klar til å gå på jakt, sa fru Fantasia og satte seg på kanten av stolen ved siden av M. – Jeg tror vi må ta en tur bort til ham og se hva han holder på med.

-          Kan du ikke heller fortelle om ham når jeg ligger her i senga, spurte M. – Er ikke det litt tryggere?

-          Jeg må bare passe på at han ikke lader DumDum Dunderbørse før han skal ut på jakt, sa feen. - Da er jeg helt sikker på at du ikke trenger å være redd.

 

-          Jeg har hørt så mye rart om Jeger Bombom at jeg ikke er sikker på om jeg tør, sa M.

-          Husk at jeg har med drømmekappen. Tar du den på deg, blir du usynlig. Passer du på å stå bak BomBom, er det ikke farlig. Jeg vet han bare sikter på det som står foran ham. Hva som er bak ham, bryr han seg ikke om.

-          Det er ikke lange veien til der Jeger Bombom bor, så vi kan like godt gå, mente feen.

Litt etter banket de på døra til huset til BomBom. Der inne hørtes et lite brak. Det tok litt tid før han åpnet, og M så hvorfor. Han hadde ikke knyttet jaktstøvlene sine, hadde snublet i lissene og falt så lang han var.

-          Unnskyld meg, sa Jeger Bombom. – De støvlelissene er akkurat litt for lange, og nå gikk det galt igjen. Akkurat slik det gjorde da jeg var på jakt forleden. Jeg listet meg frem i skogen, men så hektet lissen på høyre støvel i noen busker og dermed skremte jeg Helga Hare. Dermed var det bare å gå hjem igjen. Men i dag er det en ny dag. DumDum Dunderbørse er klar, og det er snart jeg også. Tror du at du kan hjelpe meg med å knytte skolissene? Lager du en skikkelig dobbeltknute, tror jeg det skal holde. Jeg er ikke så flink til å lage slike dobbeltknuter, skjønner du.

-          Det forstår jeg, svarte M og bøyde seg ned. For sikkerhets skyld knyttet hun en dobbeltdobbeltknute.

-          Den der skal nok gjøre at du ikke snubler, sa hun og reiste seg opp.

Vel ute av døra møtte de Vegard Vestavind.

-          Er det den karen, spurte Vegard. – Skal du skyte hull i lufta i dag igjen?

-          Hmm, brummet Jeger BomBom. – Det kan du si som bare blåser og blåser til ingen nytte. Jeg gjør iallfall noe, og i kveld skal jeg på jakt sammen med M her. Du kan iallfall sørge for at vi har vinden i ansiktet slik at dyrene ikke kjenner lukten av oss.

-          Jeg har vasket meg med Lano da jeg badet i badekaret, så jeg lukter ingenting, sa M.

-          Det kjenner jeg, sa Vegard Vestavind og snuste. – Men dere må nok gå andre veien. Det er ikke lett for meg å snu så fort. Akkurat nå har dere vinden i ryggen.

-          Javel, sa BomBom. – Når du er så vrien, er det vel ikke annet å gjøre.

Dermed snudde de og gjorde som Vegard sa.

-          Men, men, dette går ikke bra, sa BomBom. - Skogen er jo bak oss og foran ligger byen. Der inne er det bare byduer og gråspurv. Dessuten har jeg hørt Konrad Konstabel si at det ikke er lov å gå på jakt i bygatene.

-          Kanskje vi kan prøve i morgen, foreslo M. – Det begynner allerede å mørkne.

-          Da ble det ingen jakt i dag heller, sukket Jeger BomBom og tuslet hjem.

Bim, bom, bute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 890. Historien om Stang Stasjonsmester

 

890. Historien om Stang Stasjonsmester

-          Da jeg traff på Stang Stasjonsmester i kveld, fortalte han at nå gledet han seg til det store stasjonsmesterfløytetreffet.

Fru Fantasia flyttet litt på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.

-          Det har jeg aldri hørt om, sa M. – Stasjonsmesterfløytetreff! Jeg visste nesten ikke at det fantes noen som kalte seg for stasjonsmestere.

 

-          Der sier du noe, sa feen. – Når jeg tenker etter, har jeg ikke sett så mange stasjonsmestere i det siste. Jeg tror vi må prate litt med Stang Stasjonsmester og høre hva det er som har skjedd. Hva er vel nærmere enn å ta turen ned til Steinkjer jernbanestasjon? Der stopper det tog stadig vekk. Steinkjer er dessuten endestasjonen for Trønderbanen, så jeg er helt sikker på at vi finner Stang Stasjonsmester der.

Litt etter stod Fru Fantasia og M utenfor jernbanestasjonen. Det regnet litt, og ingen av de to hadde tenkt på å ta med seg paraply eller regntøy.

-          Jeg tror vi må gå inn med en gang, sa feen. – Her er det jo skikkelig trøndervær!

-          Trøndervær? Hva er det for noe rart?

-          Det er slikt vær vi har akkurat nå med en regnbyge eller to rett som det er på godværsdager. Det er litt annerledes enn Bergensvær; da kommer det gjerne tre regnbyger eller ti når det først slår til med regnvær. Men la oss se om vi finner Stang. Han bør jo være her inne et sted.

Feen spurte i billettluken. Hun som stod og solgte billetter sa at Stang Stasjonsmester var gått av med pensjon, og at det ikke var kommet noen ny stasjonsmester.

-          Jeg tror ikke det kommer noen heller, sa hun. – Det er knapt arbeid til meg heller. Folk har smarttelefoner og det er billettautomater. Dere er de første som snakker til meg etter at jeg kom på jobb ved 18-tiden nå i kveld. Det er en sørgelig historie synes jeg. Men hvis dere vil treffe Stang Stasjonsmester, så har han flyttet til Stasjonsvegen på Sunnan i nordenden av Fossemvannet. Det måtte bli Stasjonsvegen, sa Stang da han flyttet ut fra leiligheten i andre etasje av jernbanestasjonen. Rett over elva som renner ut av Snåsavannet kan han se Nordlandsbanen fare forbi flere ganger om dagen.

-          Da tar vi turen til Sunnan og Stasjonsvegen, sa feen og drysset en håndfull med stjernestøv over M.

Og sannelig. Der stod Stang Stasjonsmester med grønt flagg og fløyte i munnen og speidet etter toget som de hørte kom sørfra.

-          Et øyeblikk bare, sa Stang. – Jeg må bare passe på at alt går greit for seg når toget til Bodø passerer.

Dermed blåste han i stasjonsmesterfløyta så M måtte holde seg for ørene.

-          Unnskyld meg, sa Stang, - men jeg må blåse så høyt for at Tore Tog skal høre meg der over på andre siden av elva. Dessuten er det fin trening før stasjonsmesterfløytetreffet i neste uke. Jeg kunne aldri blåse så høyt den gangen jeg arbeidet på Trønderbanen og bodde midt i Steinkjer. Det hadde tatt seg ut om jeg skulle vekke folk tidlig om morgenen og sent om kvelden. Nordlandsbanen er dessverre ikke det samme som Trønderbanen; det er ikke mange togene som passerer her i løpet av dagen. Derfor har jeg skaffet meg en modelljernbane etter at jeg gikk av med pensjon. Den er i kjelleren.

 

-          Der kan jeg kjøre tog hele dagen om jeg vil. Rett som det er må jeg fikse litt på hus og annet som finnes langs jernbanelinjen. Det er en utrolig fin hobby når jeg har arbeidet med tog nesten hele livet. Dessuten kan jeg blåse i stasjonsmesterfløyten min så mye og så høyt jeg vil. Det ville forundre meg mye om det ikke er jeg som vinner når stasjonsmesterfløytemesteren skal kåres neste uke. Bare hør her, sa Stang og blåste så kinnene nesten sprakk.

Sprikk, sprakk, sprute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?