889. Historien om Edel Edelgran
- Hvorfor er det bestandig så mørkt her jeg står, sa Edel Edelgran til meg da jeg gikk forbi henne i kveld.
Fru Fantasia glattet på dynetrekket før hun satte seg ned ved siden av M.
- Du får spørre Gregers Gran, sa jeg. – Det er han og de andre grantrærne som skygger for sola.
- Jeg har da prøvd det, svarte Edel Edelgran, - men Gregers skylder på Skule Skogeier.
- Det er Skule som plantet oss alt for tett den gangen for mange år siden, sier Gregers Gran hver gang. - Siden glemte han oss og lot være å tynne ungskogen. Da var det opp til hver og en av oss å kjempe for å komme opp i lyset. Han kunne jo gjort som andre skogeiere og tynnet oss. De fleste andre så muligheten når vi hadde nådd juletrestørrelse, men Skule valgte heller å dra til Syden på lang juleferie. Det har jeg hørt av Inger Inderøysodd, Inger Ingefærøl og Sjur Skjenning som var sammen med ham. Siden den gangen ble vi overlatt til oss selv og måtte vokse som best vi kunne.
- Jeg var også eslet til å bli juletre, sa Edel, - men det måtte jeg bare glemme der jeg stod midt i tjukke granskogen.
- Da jeg ble eldre, begynte jeg å sette kongler, de fineste kongler det går an å tenke seg. Da Gregers så de konglene, ble han misunnelig. Vanlige grankongler er ikke på langt nær så fine i farge og form. Gregers forsøkte å presse meg ut av granskogen, men jeg vokste ham snart over hodet. Skule Skogeier hadde ikke glemt meg, for han fikk noen til å skjære av grener til pyntegrønt hvert år i desember. Da ble jeg nødt til å strekke meg i høyden for å bli så stor at det ikke var mulig å skjære av alt jeg hadde av grener. Likevel kunne jeg ønske å få mer sollys på stammen min om sommeren, men Gregers Gran sa nei hver gang jeg spurte ham om å få mer lys.
- Du tror kanskje du er noe, sa Gregers. – Når Skonk Skogsmaskin kommer, ender du opp på sagbruket slik som alle oss andre.
- Jeg sier ikke noe, for jeg har en avtale med Skule Skogeier at jeg skal bli julegran når tiden er moden. Hva han mener med moden, forstår jeg ikke. Jeg har jo hørt om epler og pærer som blir modne og faller ned. Da blir de nedfallsfrukt og ikke lenge etter det råtner de på bakken om de ikke blir til eple- eller pæremost.
- Hvorfor gjør du ikke som oss, har jeg hørt Edvin Eple si mange ganger. – Ikke noe er finere enn å komme på flaske.
- Hvordan skal jeg komme på flaske, jeg som har slik diger stamme, sa jeg. - Det er helt umulig.
- Har du ikke hørt om granskuddsirup, sier Edvin da. – Det er noe av det fineste som kan skje med dere grantrær. Når granskuddene er små og lysegrønne, kan de bli til den fineste granskuddsirup. Jeg har hørt at pannekaker med granskuddsirup skal være noe av det beste som finnes. Og edelgranskuddsirup er jeg sikker på at smaker enda bedre.
- Det skal jeg huske på å si til Skule Skogeier når han kommer tilbake fra Syden, sa Edel Edelgran. – Han må vel komme tilbake før det er sommer!
Edelinne, edelate, edelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar