881. Historien om Karstein Kartlav
- Oppe i fjellet er det en liten kar som sitter og venter på oss, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M.
- Har han sittet lenge, spurte M.
- Vi får spørre ham selv når vi hilser på ham.
Feen trakk frem tryllestaven og drysset stjernestøv over både seg selv og M.
- Jeg kan ikke se noen, sa M og så seg rundt i høyfjellet.
- Se ned, sa feen.
- Jeg ser ingen, svarte M.
- På den steinen der.
- Å, det. Hva er det for noe?
- Det er han som har ventet på oss. Karstein Kartlav heter han, og jeg tror han har ventet i mange hundre år.
- Går det an? Det er vel ingen som lever så lenge?
- Da kjenner du ikke Karstein Kartlav.
- Det stemmer, pep Karstein. – Her har jeg sittet så lenge jeg kan huske. Kan hende mer enn tusen år. Noen i familien min sier at de har vært her i flere tusen år.
- Det må da være kjedelig, mente M. – Å sitte på samme plassen så lenge?
- Det blir hva du gjør det til, sa Karstein.
- Hva gjør du det til, da?
- Jeg trenger ikke gjøre så mye, for jeg sitter jo fast på denne steinen og kan ikke rikke meg. Hvert år vokser jeg kan hende en eller to millimeter. Det er nok for meg. Dessuten får jeg jo stadig vekk besøk. Ja, det hender til og med at Holger Hoggorm legger seg på meg for å sole seg. Det er greit nok, bare han ikke ligger for lenge. Holger har bestandig nytt å fortelle, akkurat som alle de andre som kommer innom. Du har kan hende ikke sett det, men Rita Rype holder til rett ved siden av meg.
- Henne har jeg ikke hørt om, sa M og så opp på feen.
- Det stemmer det. Rita har ennå ikke kommet med i en godnatthistorie, Men jeg skal se hva jeg kan gjøre med det. Det er jo etthundre og tjue historier til vi har nådd tusen og en. Jeg skal nok få henne med.
- Nå tror jeg dere er i ferd med å glemme meg, pep Karstein Kartlav. – Jeg er her fremdeles, men det er ikke så farlig. Jeg har tid, for jeg er ikke mer enn omtrent tusen år gammel.
- Unnskyld, sa M. – Det var ikke pent av meg. Men hvem er det som kommer flygende der?
- Sannelig tror jeg ikke det er Ragnar Ravn, utbrøt Karstein. – Ragnar er en fast gjest her i høyfjellet. Hvis jeg ikke husker feil, har jeg kjent ham i mer enn tjue år. Bare han nå ikke ser Rita Rype! Ragnar bruker å sitte på den steinen der borte og skite. Heldigvis har han dannelse nok til ikke å gjøre fra seg på meg.
- Da er det på tide å si god natt, sa feen. – Og Ragnar Ravn skal vi hilse på i neste godnatthistorie.
Kirt, kart, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar