873. Historien om Sylfest Syrin
- Hva er det som dufter slik, spurte M da fru Fantasia satte seg på sengekanten. – Jeg har kjent den duften flere kvelder nå.
- Det må nok være Sylfest Syrin. Jeg har sett han står og blomstrer i mange hager de siste dagene.
- Vi kan jo like gjerne gå ut og hilse på ham.
- Er det ikke litt kaldt akkurat nå i kveldingen?
- Jeg drysser bare litt stjernestøv over deg så holder du nok varmen, svarte feen.
Og der stod Sylfest Syrin i all sin prakt. Kveldssola kastet gull over ham og landskapet omkring. De fleste fuglene hadde sluttet å synge og hadde lagt seg på reirene sine for å varme egg og unger.
- Fryser du ikke, spurte M.
- Vi syriner tåler en frostnatt eller tre, svarte Sylfest. – Jeg trenger ikke en gang å lukke blomstene mine slik som Lars Løvetann gjør. Dessuten kommer mange nattsvermere og besøker meg etter at Solfrid Sol har gått ned. Livius Ligustersvermer er en av dem. Han sørger for at blomstene mine blir til frø på ettersommeren. Ellers er det ikke så viktig med frø, for jeg er ganske flink til å skyte rotskudd. Jeg er faktisk mye flinkere til å skyte enn Jeger BomBom. Til tross for det får jeg ikke lov til å være med i skytterlaget hans. Vi planter, trær og busker får bare lov til å se på. Når den sure kruttrøyken har drevet bort, pleier jeg å spre godlukt ved skytebanen. Det kan trengs, ikke minst fordi Jeger BomBom ikke er av de flinkeste til å vaske klærne sine etter at han har svettet en hel dag på skytebanen.
- Jeg har kjent godlukten din mange ganger uten at jeg har sett deg noe sted, sa M. – Hva kan det komme av?
- Det er nok fordi jeg blir brukt i mange slags parfymer, mente Sylfest. – Selv om tobeiningene ikke har røtter, er de ikke så dumme som de ser ut. De har skjønt at det ikke er noen ulempe å omgi seg med vellukt. Godlukt er faktisk et eget språk som gjør at mange tiltrekkes av hverandre. Du blir glad når du kjenner en duft du liker og kjenner igjen.
- Det der har jeg ikke tenkt på, svarte M, - men når du sier det, så tror jeg det er slik. Når det regner i bjerkeskogen tidlig om våren, kjenner jeg det lukter løvsprett. Når snøen faller om høsten, går det an å lukte den. Sommeren i fjellet har en helt spesiell duft. For ikke å snakke om hvordan det lukter i fjæra før sjøen flør.
- Jeg liker ikke akkurat den fjærelukta, men jeg gjør så godt jeg kan for å dempe den selv om Fjo Fjære ikke liker det. Det er ingen parfymer som har et snev av fjærelukt så vidt jeg vet. Heldigvis kommer Flø Flo et par ganger i døgnet og renser opp. Ellers tror jeg ikke jeg hadde greid å vokse nede ved sjøen. Men nå tror jeg sannelig at Fjo kommer med vondlukten sin igjen. Du får unnskylde meg, men nå tror jeg at jeg må spre litt godlukt, avsluttet Sylfest Syrin.
Syr, sar, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar