867. Historien om Sølvi Spiker
- For lenge siden fortalte jeg historien om Harald Hammer, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Det husker jeg, svarte M. – Det var Sølvi som fikk så vondt i hodet av all hamringen til Harald Hammer. Og så fikk jeg alvevinger da vi tok turen til der hvor Gundersen drev og hamret. Det likte jeg. Kan jeg ikke få slike alvevinger en gang til.
- Kan hende en annen gang, sa feen, - for nå må vi forsøke å finne Sølvi. Hun er nemlig blitt søkkandes borte.
- Sist jeg så henne, så hun ut som en helt vanlig firkantspiker, blank og fin. For ikke lenge siden bare forsvant hun. Hva som skjedde, er det ingen som vet. Hun ble bare borte fra det stedet hun satt spikret fast. Jeg fant ut at det eneste jeg kunne gjøre, var å kontakte Meng Metalldetektor. Meng er ekspert på å finne metallting som har forsvunnet. Når han blir lei av å stå i bøttekottet, tar han gjerne med seg eieren sin ut på leting. Nå er det en helt vanlig torsdag. Derfor hentet jeg Meng selv, og det var ikke nei i skaftet hans da jeg spurte om han ville være med og hjelpe.
- Da kan jeg vel få de alvevingene, kan jeg ikke?
- Siden du maser slik, får jeg vel si ja, sa feen og drysset litt stjernestøv over skuldrene til M. Dermed vokste det ut de fineste gjennomsiktige alvevinger det går an å tenke seg.
- Nå kjenner jeg på meg at vi skal finne Sølvi Spiker, sa M der hun surret rundt i luften. - Jeg ser en slette rett der borte. Vi begynner å lete der i stedet for å starte inne i skogen.
M fløy ned og sirklet over en liten haug som var dekket av lave busker og gress.
- Der hører jeg Sølvi. Hun roper om hjelp, men jeg kan ikke se henne. Skynd dere.
Da de andre kom frem, begynte Meng å pipe.
- Her er det noe. Jeg vet ikke hva det er, men det må være mer enn bare Sølvi Spiker. Det skulle ikke fordundre meg om det er en ekte gullskatt. For ikke lenge siden fant jeg både gull og sølv rett borte i havreåkeren her etter at havren var høstet.
Meng ble så ivrig at feen måtte dempe pipingen hans, skulle hun ikke få vondt i ørene. Gravingen gikk lett. Det var bare å drysse et tynt lag med stjernestøv, så forsvant jorda lag for lag. Det første de så, var et vakkert armbånd av ekte gull.
Det så ut som det nettopp var lagt i jorda.
- Men hva med meg, hørte de noen si. – Skal dere ikke ta opp meg? Jeg ligger rett under armbåndet!
Og sannelig. Der var Sølvi Spiker. Hun var ikke like blank og fin som da hun ble slått inn av Harald Hammer. Hun var ganske så rusten, og dessuten hadde hun fått en bøy på seg.
- Hadde det ikke vært for meg, hadde dere ikke funnet dette gullarmbåndet, sa Sølvi. - Hvis det kommer på museum, vil jeg være med, for det var jo jeg som viste veien. Spissen min pekte akkurat på stedet hvor armbåndet lå.
- Da drar vi til Historisk museum, sa feen. – Men da må du gi tilbake alvevingene, sa hun til M. – Ellers kan det hende at du havner på museum, og det vil du vel ikke?
- Kan jeg få dem tilbake en annen gang, spurte M
- Det er slett ikke umulig, svarte feen.
Spikerinne, spikerate, spikerute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar