872. Historien om Tanja Tang
- Her om dagen traff jeg på Tanja Tang, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Tanja Tang, spurte M. – Er det hun som holder til i verktøykassa sammen med Harald Hammer og Villy Vinkel?
- Det kan du tro, svarte feen. – Nei, Tanja Tang holder til i fjæra under flomålet.
- Hva driver du med, måtte jeg spørre Tanja, for ett eller annet måtte jeg jo si. Jeg kunne jo se at hun ikke var opptatt av vær eller vind slik som folk flest.
- Hva jeg driver med, svarte Tanja. – Du kan vel se at jeg bare ligger her og driver i vannskorpen. Det er hva vi i tangfamilien holder på med dag ut og dag inn. Ja, bortsett fra de som holder til i verktøykassa, da. De gjør helt andre ting. Jeg har forresten truffet på en av dem. Var det ikke Knut Knipetang han het om jeg ikke husker feil? Noen hadde mistet ham, og så havnet han her i fjæra.
- Jeg har jo sett knipetenger før, men han var nesten ikke til å kjenne igjen. Rusten i målet var han også. Han var så rusten at han ikke var i stand til å drive med noen ting. Takke meg til å være tang. Vi driver ikke med mye vi heller, men vi driver iallfall hver gang det flør, både sommer og vinter og vår og høst med.
- Det må vel være kjedelig å være tang og ikke drive med noe annet enn å drive i sjøen, sa M.
- Akkurat det samme spurte jeg Tanja om, svarte feen.
- Kjedelig? Da vet du ikke hva du snakker om, sa Tanja.
Hun ble så irritert av noen av blærene hennes sprakk med et lite smell.
- Jeg kan ikke ha det bedre her jeg sitter fast på denne store steinen. Du kan ikke tro hvor mange det er som kommer og besøker meg hele tiden. Det meste av det som kryper og svømmer er innom meg, særlig når de er små og trenger et sted å gjemme seg. Kåre Krabbe er en av dem. Han besøker meg stadig vekk og har ikke glemt den gangen han var liten og jeg passet på ham. Noen sier at jeg bare ligger i sjøen og driver med ingen ting, men det er ikke sant i det hele tatt. Jeg vet det kan se slik ut, men de som mener det, vet ikke bedre. Om det er sant, vet jeg ikke, men jeg har hørt at for lenge, lenge siden bestemte tare og tangskogen seg for å vandre opp på land. Slik skal de første skogene ha blitt til.
- Kan det være sant, måtte M spørre.
- Det kan nok ikke jeg svare på, sa fru Fantasia, - men umulig er det ikke. Det som er sikkert er at det er en annen historie.
Dermed trakk hun dynen opp under nesen til M.
Ting, tang, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar