1001 godnatthistorier - 522. Historien om Dall Daim

 

522. Historien om Dall Daim

-          I kveld er det lørdag, og det er den dagen i uka som Dall Daim liker best, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M i hodeenden av senga.

-          Jeg liker også Dall Daim, sa M. – han er en av de beste sjokoladene i lørdagsgodtskålen.

 

-          La oss ta en svipptur innom godterihylla i butikken og hilse på ham. Et øyeblikk så skal jeg drysse litt stjernestøv over deg.

Siden det var kveld, var det helt stille i butikken da de stod foran godterihylla. Lyset var ikke skrudd av fordi de fleste varene i butikken er mørkredde. Tro det eller ikke, men slik er det.

-          Det er faktisk helt sant at nesten alle som er i butikken om kvelden og natta, er redde for mørket, sa feen.

-          Det visste jeg ikke. Kan det virkelig være sant?

-          Det er derfor lyset aldri blir helt skrudd av i butikkene. Og det er grunnen til at Dall Daim gleder seg til lørdag. Mange vet ikke at Dall blir redd når han blir puttet inn i mørke matskap. Han håper derfor at om han får æren av å komme i godteriskålen på lørdag, ikke havner i det mørke matskapet, men blir kjøpt og puttet i pose på godteridagen. Det er noe å tenke på neste gang mamma eller pappa handler inn lørdagsgodt. Godteriet bør helst stå fremme i lyset hele tiden.

-          Stakkars Dall Daim. Han er bestandig blitt puttet inn i matskapet etter at vi har vært i butikken. Jeg skal aldri gjøre det mer, sa M til Daim der han lå i hylla.

 

-          Så bra, sa alt det andre godteriet som lå i skuffene. – Nå trenger vi iallfall ikke å være redde om det er du som kjøper oss.

-          Du aner ikke hvor skummelt det er å bli kjøpt og vite at vi nesten bestandig havner i mørke matskap, sa Dall Daim. - Jeg forstår ikke hva folk tenker på. Vi her i butikken vet jo at ingen barn blir puttet inn i mørke skap hvor de ikke kan se noen ting. Til og med når de skal legge seg, får de som er mørkredde lov til å ha lyset på i soverommet. Hadde det enda vært en liten lyspære i matskapet, hadde det hjulpet. Enda verre er det for dem som blir lagt inn i kjøleskap, for der er det mørkt hele tiden i tillegg til at det er gruelig kaldt.

-          Noe som mange glemmer, fortsatte Dall Daim, - er at vi som blir kalt for godteri, smaker mye bedre om vi får litt lys og varme på oss. Det er mange som gjør den feilen at de legger oss i kjøleskapet også. Bare tenk på hvordan Melker Melkesjokolade smaker når han er blitt gjennomkald.

-          Nei, det har jeg aldri tenkt på, svarte M. – Men når du sier det, er det sikkert sant.

-          Selv så smaker jeg best når jeg er så varm at jeg klisser på fingrene dine hvis du ikke putter meg i munnen med en gang.

-          Takk for at du fortalte meg alt dette, sa M. – Heretter skal jeg passe på at alle trives før de kommer i godteriskålen på lørdag.

-          Endelig kan jeg glede meg ordentlig til lørdag, sa Dall Daim.

Kliss, klass, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 521. Historien om Byrg Bygg

 

521. Historien om Byrg Bygg

-          I kveld skal jeg fortelle om en fyr som er skikkelig snerpete, nemlig Byrg Bygg, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Hva slags bygg er han, mon tro, spurte M. – Er han et vanlig hus eller noe helt annet?

-          Nå kan du jo gjette. Han bor på en bondegård.

-          Han kunne vel vært en låve. Eller et fjøs. Men da hadde han sikkert hatt et annet navn?

-          Byrg elsker å stå sammen med mange andre. Særlig når sønnavinden stryker ham gjennom håret.

 

-          Når Vegard Vestavind eller Sølvi Sønnavind rufser i byggåkeren er det som å se utover sjøen en vindfull dag. Det er nok alle snerpene han har i toppen som gjør at han bølger slik.

-          Da vet jeg hvem han er, sa M. - Han er av samme slaget som Harald Havre og Vera Hvete.

 

-          Når våren nærmer seg, blir Byrg Bygg utålmodig, fortsatte feen. - Han maser stadig på Bjørnar Bonde om det ikke snart er tid for å bli sådd. Bjørnar er vant med maset til Byrg og venter til det er såtid. Det bør være litt varme i været og jorda må være passe fuktig, prøver Bjørnar å si.

-          Hele sommeren står Byrg i åkeren og venter på skuronna. Da kommer Skule Skurtresker ut på åkeren. Han brummer slik at Byrg nesten blir redd, men det er greit å bli høstet før høstregnet setter inn.

 

-          Byrg kunne nok ønske at han ble mer brukt til menneskemat, men dessverre duger han ikke i brødbakingen. I gamle dager ble han mye brukt til noe folk kalte for vassgraut. Det var enkel og grei mat. Vann ble kokt opp i en kjele og så ble byggmelet drysset oppi. Nå var det bare å røre skikkelig slik at grøten ikke klumpet seg. Vassgraut smakte kanskje ikke så godt, men man ble iallfall mett.

-          Nå for tiden blir Byrg Bygg helst brukt til dyrefôr. Dessuten blir han brukt til å lage øl og whisky. De to siste tingene bryr ikke Byrg seg særlig om. Ingen av dem smaker godt. Øl er surt og whisky er for sterkt på smaken. Byrg hadde i hvert fall ikke likt om det begynte å regne øl eller whisky fra skyene. Nei, takke meg til skikkelig regnvann, sier han. – Det går det an å drikke. Alle planter og de fleste dyrene liker best å drikke rent vann.

-          Byrg har snakket med Bertil Bekk som renner i åkerkanten. Bertil bare ler av Byrg når Byrg spør hvordan han hadde likt om det som rant i ham var øl, ikke vann. For ikke å snakke om whisky.

-          Det hadde ikke gått i det hele tatt, sier Bertil. - Da hadde vinmonopolet kommet og satt en stopper for det. Jeg hadde blitt tappet på flasker og ikke fått lov til å renne. Hva slags liv hadde det vært for en som meg? Hvordan ville Bo Bekkeørret greid seg om han skulle svømme rundt i øl eller whisky? Vi får være glade til at når det regner, er det rent vann som kommer ned. Der ser jeg forresten at det er en regnbyge på gang i vest.

 

-          Jeg håper den ikke er for kraftig, sier Byrg. – Nå er det ikke lenge igjen før jeg skal bli tresket, og Skule Skurtresker liker ikke når åkeren er slått flat.

-          Det ordner seg nok, svarer Bertil Bekk. – Jeg kjenner på meg at det er for tidlig for høstflom når vi bare er i begynnelsen av august.

Byrg, berg, bute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 520. Historien om Mads Matpakke

 

520. Historien om Mads Matpakke

-          Vet du hvorfor det rumler i Bong Brødboks om morgenen, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Nei, det har jeg aldri hørt før.

-          Kan hende somler du litt om morgenen, og det er derfor du ikke hører noe? Da må jeg fortelle deg at det er Brørs Brød som lurer på hvor det blir av Mads Matpakke.

 

-          Nå er vi klare alle sammen, rumler Brørs. – Vi venter bare på deg.

-          Hvem er vi, spurte M.

-          I tillegg til Brørs Brød er det Matti Matpapir og Meloni Mellomleggspapir. Alle tre er utålmodige og bare venter på at Mads skal bli klar.

-          Hvor har dere gjort av Blings Brødkniv? Jeg kan ikke se ham noe sted, sa Mads. - Skal det bli matpakke, må det være skikkelige skiver. Ikke for tykke og ikke for tynne.

-          Jeg er her, pep Blings. – Jeg ligger på Brong Brødfjel og er nyslipt. Men jeg får ikke øye på Smurf Smør. Han må være med. Breiulf Bremykt duger ikke, skal det bli en skikkelig matpakke selv om Breiulf mener at han er sunnere enn Smurf.

-          Er forresten Pål Pålegg klar til å starte, spurte Mads. – Uten Pål blir det ikke noe av meg. Brød med bare smør er mer enn jeg finner meg i. Ikke det at jeg er så nøye på det, men jeg synes at Leif Leverpostei, Sala Saltpølse og Juul Geitost hører med. Jeg sier ikke nei takk til annet pålegg, men disse tre må være med, iallfall av og til.

-          Men det vil jeg også ha sagt at jeg synes det er blitt alt for mye jåleri rundt meg de siste årene. Det er ikke lenger godt nok å bli pakket inn i Matti Matpapir, mener mange.

 

-          Mange foreldre synes det må være en skikkelig matboks i stedet for matpapir. Det er da jeg lurer på hva det er som er viktigst, maten eller innpakningen, sa Mads. – Det blir for galt om det skal være konkurranse om hvem som har den fineste matpakken. Viktigst av alt er det vel å bli mett så det holder til neste måltid? Det mener nå jeg.

-          Noe jeg liker, er når barna kan lage sine egne brødskiver. I tillegg til at de smaker godt, ser de morsomme ut også.

 

-          Hvem får ikke lyst til å spise mat som har pyntet seg? Men å plassere slike skiver i meg, Mads Matpakke, er ikke så greit. Jeg liker nå best å bli pakket inn i Matti Matpapir. Om jeg får med meg Edvin Eple eller Gunnar Gulrot, er jeg fornøyd.

-          Aller best liker jeg å bli tatt med ut på tur. Ikke noe er så fint som å bli pakket ut i skogen eller på fjellet. Særlig hvis det er vann i nærheten. Bertil Bekk og jeg er gamle kjenninger. Hadde jeg fått lov til å bestemme, skulle det ikke være lov å åpne meg innendørs. Dessverre er det ikke jeg som er sjefen.

Sjef, sjaf, sjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?