498. Historien om Lars Lastebil
- I kveld må jeg fortelle om en trofast sliter som arbeider og arbeider alt han kan, men som sjelden får takk for jobben han gjør, sa fru Fantasia og satte seg i hodeenden av senga ved siden av M.
- Men han må vel få litt mat å spise, spurte M.
- Nei, det er ikke mye han får. Litt diesel eller bensin og en skvett smøreolje av og til. Likevel gjør Lars Lastebil jobben sin.
- I gamle dager var det Hermann Hest som gjorde mesteparten av det Lars gjør i dag.
- At du finner deg i dette, sier Hermann til Lars. Da jeg arbeidet, fikk jeg iallfall god havre og annet fint fôr. Dessuten ble jeg striglet og børstet hver dag. Nye hestesko fikk jeg rett som det var. Hver morgen og kveld ble jeg dessuten klappet og fikk noen godord. Hva skulle menneskene gjort uten deg, Lars?
Lars Lastebil brummet og ga gass slik at dieselrøyken lå tett og svart.
- Jeg skal snakke med Biltilsynet neste gang jeg skal dit, sa han. – Kan hende vil de gjøre noe. Uansett er det trivelig å være lastebil. Jeg kjører nye veier hele tiden. Både på asfalt og grusveier. Det er nå asfalt jeg liker best, særlig der det er slike fine gule midtstriper. Jeg forsøker å holde samme avstand til midtstripen hele tiden.
- Særlig der det er svinger i veien, er det fint med midtstripe. Holder vi oss til venstre for stripen, kan alle biler kjøre trygt på veien.
- Ikke alle i lastebilfamilien får lov til å kjøre på vei. Jeg tenker på Storelars Lastebil som er den aller største av oss.
- Storelars kan bare kjøre på lukkete områder. Han er så stor at han ikke ser vanlige biler når han er på tur.
- Selv synes jeg det er greit å være liten. Jeg husker det som det var i går da jeg kom ut av lastebilfabrikken, nylakkert og fin. Det kom en mann i dress og blått slips med hvite prikker og så på meg.
- Denne lastebilen skal jeg ha sa han og la en diger bunke med tusenkronesedler på bordet.
- Det er om sommeren jeg liker best å kjøre, for da kan jeg slappe av og se meg omkring. Når vinteren kommer med glatte veier, er det annerledes. Særlig kan det være vanskelig i mange svinger. Noen ganger får jeg hjelp av Kjetil Kjetting, men Kjetil er litt vrien å få på hjulene. Helst liker han å ligge i kjettingkassen sin hele vinteren.
- Tore Tog og jeg snakker ofte om at vi burde dele mer på arbeidet. Det er bare det at Tore forlanger å ha jernbaneskinner der han kjører, og det er det ikke mye av i Norge. Derfor blir det jeg og familien min som må gjøre mesteparten av arbeidet med å frakte varer og annet hit og dit. Det ser ikke ut til at vi skal bli arbeidsledige med det første.
- Hermann Hest har sagt til meg at det trodde ikke han heller. Men plutselig var det slutt. Biler og tog kom der hvor det bare var hesteveier før. Det blir spennende å se hva fremtiden vil bringe.
Spenn, spann, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar