496. Historien om Lyster Lys
- I kveld skal jeg fortelle om Lyster Lys, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M. Ute var det mørkt allerede, for det var sent på høsten. Vegard Vestavind holdt på med å leke i grenene til Gregers Gran enda Gregers protesterte alt han orket.
- Lyster Lys, spurte M. – Hvem er det?
- Den som kunne svare på det, sa feen. – Jeg tror ikke Lyster selv er helt klar over hvem han er.
- Lyster er så mange ting. Noen ganger holder han til i toppen av en lysestump og brenner med rolig flamme. Det holder han gjerne på med helt til lyset er brent ned eller noen blåser ham ut.
- Akkurat som på bløtkaken til fødselsdagen min?
- Ja, nettopp! Lyster Lys kan være både et stearinlys og flammen som brenner i toppen av lyset. Men viktigst av alt er at det er Lyster Lys som gjør at det er lyst om dagen.
- Da kommer han fra sola, slo M fast. – Det vet jeg. Hadde ikke sola vært på himmelen, ville det vært helt mørkt over alt. Noen ganger har jeg sett ham helt tydelig der han kommer med lysstrålene sine.
- Det er så vakkert å se på, synes jeg.
- Det er bare det at det egentlig ikke er Lyster du ser. Du ser bare at han skinner gjennom tåkedis eller støv. Hadde luften vært helt klar, ville du ikke sett ham i det hele tatt. Likevel er han der, og det vet du fordi det ikke er mørkt og svarte natten.
- Lyster Lys har det forferdelig travelt. Når han er ute og reiser, og det er han stadig vekk, da reiser han med tre hundre tusen kilometer i løpet av bare ett sekund. Jorda måler førti tusen kilometer hvis du legger et målebånd rundt magen til jorda. Det betyr at Lyster kan gå sju og en halv gang rundt jorda på bare ett sekund.
- Det var fort, sa M. – men han kommer ikke rundt fordi det er natt mange steder. Han må holde seg der hvor det er dagslys. Det er helt sikkert fint for ham å hvile litt, for det må være slitsomt å reise så fort.
- Du kan ha rett i det, svarte feen.
- Ellers vet jeg at Kjell Kjerrakaill og Lyster Lys er gode venner. Hadde det ikke vært for Lyster, ville det vært vanskelig for Kjell å fange laks i Steinkjerelva.
- Om dagen er det ikke lett for Kjell å lystre laksen.
- Hva er lystre, måtte M spørre.
- Det er å spidde fisken med en stor gaffel. Da må det gjerne Lyster Lys lyse opp om natten. Både Kjell og Lyster holder øye med hvem det er som rører seg i nærheten. Er Konrad Konstabel i sikte, passer begge to på å holde seg helt rolig. Det er ingen sak for Lyster fordi han veier ingen ting. Verre er det med Kjell Kjerrakaill som er stor og tung. En gang var Kjell uheldig og ramlet i vannet.
- Han hadde akkurat spiddet en kjempelaks og mistet balansen. Det er derfor han nå bare har en liten laks på gaffelen sin.
- Men som Kjell pleier å si: - Laks er laks.
- Lyster Lys er helt enig der han holder til i toppen av en lyktestolpe.
Lykt, lakt, luke, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar