516. Historien om Rølp Røsslyng
- I kveld skal jeg fortelle om Rølp Røsslyng, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Ham har jeg sett mange steder utpå sommeren. Han har så fine blomster, men hvorfor kan han ikke komme med blomster tidligere slik som de fleste andre plantene?
- Det er fordi han tenker på Bea Bie. Når de fleste andre blomstene er avblomstret, trenger Bea nektar. Det finner hun hos Rølp.
- Selv om blomstene til Rølp Røsslyng er små, er det veldig mange av dem. Tidlig om morgenen og i fuktig luft, er det mye nektar i dem. Noen ganger kan du kjenne at det lukter søtt i luften der hvor det er tepper at røsslyng.
- Hvorfor heter han egentlig Rølp? Det er et litt rart navn.
- Jeg er ikke helt sikker på det, sa feen, - men jeg tror det er fordi han oppfører seg litt rølpete. Han slår seg ned nesten over alt der han vokser uten å spørre andre. Det er derfor han ikke er spesielt velkommen i blomsterenga. Får Rølp vokse som han vil, er det snart ikke plass til andre planter.
- I hundrevis av år var Rølp Røsslyng godvenner med husdyr som kuer, sau og geiter. Når det var snøfattige vintre i Norge, kunne sauer og geiter være ute hele året og beite. Da folk fant ut at det var greit å bo i skikkelige hus, tenkte de at de skulle være snille og greie mot husdyrene også. Da kunne de like godt plante til med skog der det før var beite. Selv om det ikke ble plantet skog, kom trærne opp likevel, og det ble mindre og mindre røsslyng.
- For Rølp var ikke dette viktig; han fant alltids noen plasser å vokse. De fleste planter er vant med å flytte på seg, for det har de gjort hele tiden.
- Rølp har aldri helt forstått hvordan menneskene tenker. Kan hende er det fordi de har vært bofaste for lenge? Når tobeiningene har slått seg ned et sted, er de veldig flinke til å lage gjerder og andre stengsler der de bor.
- Ingen planter, insekter eller dyr gjør noe slikt. Og ikke nok med det – ser tobeiningene mulighetene til det, lager de seg sine egne land med egne språk som ingen andre forstår.
- Rølp og familien hans har bosatt seg langs kysten i hele Europa uten å tenke på grenser i det hele tatt. Alle i røsslyngfamilien snakker samme språk, og det er aldri grenseproblemer. Her kunne tobeiningene ha noe å lære, men er de interessert i å lære? Etter hva Rølp har sett i den tiden han han holdt til i Europa, tror han ikke det.
- De fleste andre plantene er enige med Rølp. Tobeiningene skulle stikke fingeren i jorda, så ville de kan hende forstå litt mer. Men da blir de skitne på hendene og skynder seg å vaske seg. Er det rart at de ikke lærer da?
- De får holde på med sitt, er plantene enige om. - Vi greier oss bra likevel.
Rølp, ralp, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar