513. Historien om Sveinung Svartspett
- Dypt inne i skogen bor det en kar som er ekspert på trommer, sa fru Fantasia og glattet på dynetrekket før hun satte seg ved siden av M.
- Har jeg hørt ham før, spurte M.
- Det er jeg helt sikker på.
- Sveinung Svartspett heter han, og han liker seg dypt inne i skogen, gjerne der hvor det er mange gamle trær og trestammer som er i ferd med å råtne.
- Det er ingen som er så flink til å lage trommevirvler som Sveinung. Hadde han villet, kunne han fått arbeid som musiker på heltid, men saken er at Sveinung ikke liker å arbeide så mye. Han vil helst være fri som fuglen og gjør det han vil.
- Det han liker aller best er å lete etter fete hvite mark som kryper rundt under barken og i råtne stubber.
- Når Sveinung Svartspett skal hakke et hull hvor han og Svaiva Svartspett kan legge eggene sine, finner han seg et passende tre. Det kan gjerne være en osp, gran eller furu bare stammen er tykk nok. Når hullet er ferdighakket, kommer Svaiva og kontrollerer om det er bra nok. Hvis ikke, må han hakke et nytt hull. Det gamle hullet leier han ut til andre fugler mot å få insekter og mark tilbake. Slik trenger han ikke å arbeide så mye med å finne mat til hakkespettungene når de kommer.
- Etter som årene går blir det mange hull å leie ut til de som ikke har nebb til å hakke i trærne. Likevel er det ikke nok til alle de som strever med å finne reirplass om våren. Det er derfor det er så mye fuglesang i skogen på denne tiden. Alle synger om hvor de kan finne et sted å legge eggene sine. Det er faktisk nesten det eneste fuglene synger om på vårparten.
- Kan det virkelig være sant, spurte M.
- Ja, hvorfor ellers skulle de synge slik?
- Det sier ikke Lærmann Lærer. Han har fortalt at fuglene holder på å krangle om hvem skal holde til akkurat på den plassen i skogen. Dessuten er alle mannefuglene opptatt av å finne seg en passende kone.
- Lærmann Lærer vet ikke alt, sa feen. – Det er nok bare fuglene som svare på hvorfor de gjør hva de gjør.
- Jeg vet at Sveinung Svartspett sier at ingen skal fortelle ham hva han skal gjøre, sa feen. - Det vet han best selv.
- Sveinung har fortalt meg at han rett som det er lurer på hva tobeiningene driver med. Hvordan kan de egentlig greie seg når de ikke har vinger til å fly med? Så mye lettere alt ville vært om de hadde vinger. Da trengte de ikke å vente på buss, trikk og tog. Biler hadde heller ikke vært nødvendig. De kunne reise hvor de ville akkurat som fuglene. En annen ting er at de sier at de vet nesten alt, slik som Lærmann Lærer. Det rare er at de knapt nok vet hva slags mat de skal spise, hva som er sunt.
- Sveinung Svartspett mener at tobeiningene skulle spist mer fete tremark slik som han selv gjør. Da ville nok alt blitt bedre.
- Noe bedre enn en skikkelig trebukklarve finnes knapt. Men når tobeiningene ikke har verken nebb, vinger eller føtter som er egnet til å klatre i trær, blir det jo vanskelig.
- Sveinung Svartspett er glad han er den han er. Han er sikker på at det ikke finnes noe bedre liv enn å være svartspett.
Spitt, spett, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar